Suksesshistorier
I November 2017 kommer en mann (50) kommer på Oslomøtet. Han har store hevelser i bena og kan knapt gå. Han har en alvorlig diagnose fra legen
Han forlater møtet etter ca 1,5 time og drar hjem og legger seg til å sove. Etter 37(!) timer våkner han og er fullstendig fri fra hevelsene i bena og andre ødemer i kroppen. Kroppen føles lett, og til tross for så mange timer i sengen er det ingen stivhet eller ubehag, det føles bare godt.
Seks måneder tidligere hadde han fått beskjed fra legen at han hadde 6-9 måneder igjen å leve.
November 2018 forteller han: «Fikk gledelig beskjed fra overlegen på sykehus-fabrikken, han avslutter det hele, ingen vits at jeg komme til kontroll lenger - «det ser meget bra ut,» sa han, så han var i godt humør for første gang som jeg har sett. "Fastlegen sier at "det er meget uvanlig det som er med deg" og har sluppet meg "fri" for å si det sånn. Jeg passer ikke inn i statistikken. Endelig er jeg fri fra disse belastende kontrollene og den stadige påminnelsen... samt den tunge energien som hviler over det stedet.
Jeg takker vår skaper Gud, læremesteren Jesus og Guds åndelige verktøy Bruno for alt!
Amen & amen."
Helbredelse av skadet rygg
Hei Åse, Jeg tenkte at det kanskje ville være godt å fortelle om helbredelsen jeg opplevde etter et møte i Oslo i 2014. Du må gjerne dele den med andre. Det er fortsatt nesten umulig å tro!
For endel år siden arbeidet jeg som politikonstabel i Polen. Jeg var i meget god form, og jeg hadde ingen helseproblemer. Men en dag hadde jeg et alvorlig uhell på jobben,og skadet ryggen min. Fra en dag til neste ble jeg en invalid. Jeg kunne overhodet ikke gå. Jeg lå noen måneder i sengen, meget deprimert. Jeg måtte ta flere smertestillende tabletter bare for å komme meg på toalettet.
Legene sa til meg at den eneste muligheten for meg var en komplisert og risikofylt ryggoperasjon, og hvis noe gikk galt, det var en risiko for at jeg aldri ville kunne gå igjen.
Jeg valgte å ikke la meg operere.
I månedene som fulgte, mistet jeg jobben i politiet, og alle mine sparepenger gikk til alternativ behandling (kiropraktikk). Ryggen ble da litt bedre, og jeg kunne til og med gå i noen minutter pr dag.
En dag da jeg lå i sengen og lurte på hva jeg skulle gjøre, ringte broren min.
Han tilbød meg en seng hos ham til jeg fikk meg arbeid. Den gang bodde og arbeidet broren min i Oslo. Jeg visste at jeg ikke ville komme til å finne en jobb i hjembyen min, der arbeidsledigheten var på 40%.
Så jeg pakket jeg tingene mine og dro til Oslo. Men det var ikke lett der heller. Ryggen min var fortsatt smertefull. Etter 5 måneder fikk jeg en vaskejobb, men på grunn av smertene måtte jeg si fra meg den jobben.
Litt senere fant jeg en jobb som avisbud. Det var 2 timers arbeid på kveldstid, da jeg leverte aviser til kunder. Men fortsatt lå jeg for det meste til sengs, for at jeg skulle klare de to timene om kvelden. En dag da jeg lå og hvilte i sengen, fant jeg din You Tube-video om Bruno Gröning. Historien om Bruno var så fascinerende, jeg leste alt jeg kunne komme over om ham, og jeg fant også informasjon om møtene i Oslo. Jeg gikk – litt skeptisk - til møtet. Jeg fikk innføring, og under møtet begynte jeg kjenne en brennende varme i begge håndflatene, og det kom smerter i hele kroppen. Jeg husker at det var vanskelig å sitte på stolen. Etter møtet hadde jeg så store smerter i ryggen at det var svært vanskelig å reise seg, komme seg ut og av lokalet og inn i bilen. Den natten sov jeg som en stein, og jeg klarte ikke å gå på jobb neste dag.
Neste dag skjedde følgende: For første gang på flere år kjente jeg ingen smerter i kroppen da jeg våknet. Jeg kunne ikke tro det. Jeg stod ut av sengen, hoppet noen ganger – ingen smerter! Så tok jeg med meg hunden min ut i skogen, og begynte å løpe – ingen smerter. Hunden så merkelig på meg, den hadde aldri sett meg løpe før. Ryggen var helbredet og har ikke voldt meg problemer siden!
Katarzyna
PS. Bruno har også hjulpet meg med mindre ting. Han hjelper nesten alltid. Hvis han ikke gjør det, tror jeg at det er noe vi skal lære, det er kanskje noe vi skal forstå før han kan hjelpe.
Helbredesle av rygg, astma, migrene - og mere til!
Da den helbredende strøm begynte å komme inn i meg, fikk jeg en skarp smerte i ryggen og en virvel kom enda mer ut av plassering enn den pleide. Etter en kort stund gikk den på plass og har siden hold seg der, det har også en annen ryggvirvel som vanligvis gikk ut av ledd mange ganger i løpet av dagen, og den har også holdt seg på plass siden! Jeg hadde reguleringer i 2 dager, og nå kan jeg stå helt oppreist og puste bedre og dypere enn noen gang. Jeg har også fått helbredelse for astma, allergi for kjemiske produkter, angst, PTSD, søvnløshet og migrene! Og jeg har endelig klart å tilgi personer som har utsatt meg for overgrep. Jeg ble født med flere belastninger, og har alltid trodd at jeg skulle få helbredelse, men jeg er fortsatt helt forbløffet, jeg hadde aldri drømt om at ryggen min kunne bli helt bra. Jeg er så takknemlig overfor Gud og Bruno. Jeg har fått en ny sjanse til å leve et godt liv, og ikke bare har jeg fått alle disse vidunderlige helbredelsene på kroppen, jeg har også klart å forlate et dårlig forhold med misbruk som har vart i mange år. Takk for din lille e-bok!
Dawn. 2017
Hei Åse,
Jeg må bare fortelle deg at jeg tror Bruno ladet I-poden min. Jeg hadde vært borte fra hjemmet, og hadde ikke den rette laderen med meg. Onsdag ba jeg Bruno om å lade I-pod-en min - jeg gjorde det mest for moro skyld - han må selvfølgelig ha viktigere saker å takle. Men jeg følte en slags humoristisk kontakt med ham.
Samme kveld sjekket jeg I-poden min, det var ingen tegn til liv i den. I dag fikk jeg laderen tilbake, så jeg koblet den til og slo på I-Pod’en. Jeg ble veldig forbauset over å se at batteriet viste 100% ladning. Jeg fjernet kontakten, og likevel var den 100% ladet.
Vel, jeg vet ikke, men jeg sitter her og fniser for meg selv, og har en følelse av at det er en annen som også smiler. Jeg er glad for å ha blitt introdusert for Bruno, takk!
2013, Vigdis
Smerter i brystet
For etpar år siden fikk jeg smerter i hjerteregionen, det varte i flere dager. En kveld jeg ikke fikk sove, hadde jeg også smerter. Jeg kunne ikke ligge på venstre side. Etter er times tid sendte jeg noen tanker til Bruno om det, og fortsatte å vente på søvnen, men tankene kjernet. Da jeg igjen ga slipp på tankene, kjente jeg plutselig en elektrisk følelse i korsryggen som spredte seg til magen og brystet. Det varte vel 20 sekunder. Smerten ga seg, og jeg sovnet. Jeg har ikke hatt vondt i brystet siden.
2018 Åse
Helbredelse:
I forrige uke ba jeg om at gruppen skulle stille inn for Margaret, venninnen til min tante. På det tidspunktet hadde familien fått beskjed om at Margaret ikke forventes å få full bedring, ba legene familien om å forberede seg på det verste. Etter at vi var innstilt som gruppe sist onsdag, begynte Margaret å føle seg mye bedre, hun begynte å spise litt, i helgen var hun opp av sengen og begynte å gå igjen. Jeg vet at Bruno og den helbredende kraft hjalp henne da vi alle innstilte på Margaret i forrige uke. Kan du takke gruppen i kveld,takk.
Takk også for at du organiserte fellesmøter online, det er virkelig fantastisk, de to hundene våre setter seg ned når vi tar frem laptop’en på onsdager. De legger seg for de vet hva som skjer, det er en herlig rolig energi i huset vårt hver Onsdag kveld før møtet.
2013, Meave
Jeg er veldig takknemlig for den fantastiske helbredelsen av isjias som jeg fikk etter forrige møte. Takk igjen for din veldig hyggelige og varme velkomst til konferansen, som jeg likte veldig godt. Jeg må også fortelle deg at jeg personlig føler meg mye bedre siden min helbredelse. Jeg led av periodisk isjias som plaget meg hver gang jeg reiste meg. Nå er det forsvunnet!
27.3.13 Andrea
Takk for bildene. En av dem ligger på det skadede håndleddet mitt og lindrer smertene der. Jeg kan også kunngjøre at jeg våknet for tidlig en morgen med en forferdelig leggkrampe. Ved sengen min hadde jeg et lite Bruno-bilde, som jeg grep og la meg mot benet. Krampen ga seg umiddelbart, og jeg hadde en god ettermiddag. Herlig.
2011 Bjørg
Jeg ble dobbelt hjulpet!
Etter en times kjøretur nådde jeg Bagn sentrum. Jeg stoppet der for et lite ærend. Da jeg kom tilbake til bilen, sto en mann der og så litt bekymret ut. "Bakre rygg er flat," sa han. På tankstasjonen kunne ingen hjelpe meg bak. Men jeg fylte den med luft, og fikk veibeskrivelse til den eneste garasjen utenfor sentrum. "Men det er sannsynligvis stengt, for det er lørdag," bemerket noen.
Da jeg kom til garasjen, var det virkelig en mann der, og jeg spurte om han kunne hjelpe. Han hadde faktisk fri, han kom tilfeldigvis forbi. Men hvis jeg kunne vente til han var ferdig med det han gjorde, ville han hjelpe meg. Jeg takket og ventet med glede. Jeg hadde ikke lagt merke til noe galt bak mens jeg kjørte, og jeg var bare glad for at jeg ikke hadde kommet langt i åsene før den ble oppdaget.
Etter at han hadde trukket ut en lang spiker, lappet dekket og sjekket luften, var bilen klar. Jeg betalte, og takket mange ganger fra hjertet for god hjelp, og kjørte videre. Da jeg kom til hytta, var det sent på dagen. Jeg startet arbeidet, men uansett hvor hardt jeg prøvde, kunne jeg ikke løsne de gamle gummislangene. Nå trengte jeg hjelp. Men jeg hadde ikke sett noen mennesker eller biler på noen av hyttene på vei, så jeg kjørte for å finne ut om det var mennesker i en forlatt bygning eller i noen få hytter som var rimelig i nærheten. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle kjøre hjemover neste dag. I stedet tok jeg Lola en tur før leggetid. Vi ruslet i 15 minutter, men luften ble skarpere etter hvert som solen var borte, og jeg begynte å fryse litt, og ville tilbake.
Vi hadde knapt begynt hjemover, da veien foran oss plutselig var fylt med mange store, svarte kyr, og stadig flere kom løpende utfor og ut på den smale grusveien og kom mot oss i en lang tog-kjede.
Jeg hadde opplevd tidligere det året at synet av en hund kan gjøre en flokk kuer rasende og veldig farlig. Vi skyndte oss tilbake og løp til veien svingte, og vi var utenfor synet for kyrne. Jeg prøvde å skjule Lola under jakken min, og ønsket å knytte den til, men så fikk den lille, ømme hunden min panikk, og ville ikke bli båret eller være stille. Jeg måtte legge henne ned, og vi skyndte oss med. Ku-toget bak oss etterfulgt av rytmisk. Det eneste du skulle gjøre var å skynde meg videre, og jeg visste at det ikke var noen hytter i terrenget foran oss der vi kunne finne folk; ikke før Halling-grensen, og det var langt borte.
Kyrne gikk ganske fort, og jeg tenkte selv at de kanskje lette etter en bestemt soppart som de kan komme langt for å finne om høsten. Mørket kom raskt, og jeg begynte å lure på hvor lenge vi måtte gå til vi kunne komme tilbake til den koselige hytta. Jeg visste at terrenget ikke var like tilgjengelig for meg i skoene jeg hadde på meg, så vi måtte komme oss på veien igjen. På den andre siden var det lange, våte planter og store steiner. Jeg begynte å føle meg veldig alene, og jeg syntes situasjonen var merkelig og skummel ..
"Kjære Gud, kjære Bruno" utbrøt jeg, "La det være en bil som kommer!" Og i nesten det samme øyeblikket jeg trodde jeg hørte en bil i det fjerne, lyttet jeg nøye, og ja, den var ekte, og den kom nærmere. Nå kunne jeg se lysene, bilen kjørte sakte mellom kyrne. Jeg gikk ut på veien og strakte ut armen min og bad. En snill ung mann stoppet bilen, og da jeg spurte ham om han ikke kunne hjelpe Lola og meg tilbake gjennom kuflokken, kjørte han for å finne et sted å snu bilen, og hentet oss og ledet oss gjennom flokken.
Det føltes fantastisk å sitte i bilen, og han insisterte på å kjøre oss helt til hytta. Underveis strømmet det ut av meg alle tingene som hadde gått galt for meg den dagen. "Men gassen er ikke noe problem," sa han, "jeg kan ordne det." Han hadde tid nok, sa han. Han tok bare en tur for å passe hytta sin i helgen, sa han. Men det viste seg å være en vanskelig jobb også for ham å løsne gummislangene, de var som limt. "Hvis jeg bare hadde en skarp kniv," sa han. Heldigvis hadde jeg det, og da ble problemet løst. Jeg takket ham, overlykkelig med all god hjelp, og ønsket i det minste å betale ham for det. Men ingen vei. Det var bare så hyggelig å gi en hånd, mente han.
Etter å ha ønsket ham en god tur ringte jeg veidirektøren for å informere ham om kyrne som var på trekk, og fortalte ham at jeg aldri hadde sett noe annet enn sau der. Han kjenner alle bøndene i landsbyen og der rundt, og lovet å varsle dem. Etter midnatt hørte jeg klingende bjeller og mange stemmer som gråt og lokk, så jeg forsto at de rømte var på vei hjem igjen.
På vei hjem neste dag stoppet jeg på Ellingseter og spiste et godt måltid. Jeg fortalte eieren om hendelsene i går. Da jeg klaget på kyrne, svarte hun meg veldig konstant, at hvis det ikke hadde vært for kyrne, ville ikke gassproblemet vært løst. Og selvfølgelig hadde hun rett.
Da jeg kjørte videre, strømmet tankene mine fritt. "Måtte så mange rare tilfeldigheter skje slik at jeg kunne bli hjulpet?" Guds veier er uransakelige, sier vi. Jeg må si, det kan absolutt også Bruno hjelp være. Da jeg takket Bruno for hjelpen, lovet jeg ham i tankene mine at jeg ikke ville beholde denne historien for meg selv, men la andre høre den også, og dermed få vite hvor godt det er å være nær Bruno.
2010 Bjørg B
Bønnens kraft
Jeg hadde kreft og ble operert i mars 2007. Operasjonen gikk bra, og jeg føler meg fortsatt sunn og glad. Legen som gjorde operasjonen, Dr. E, en mann jeg har god tilstand, men i løpet av de beste årene. Han var rolig, hyggelig og kanskje litt stille. Jeg fikk tillit til ham med en gang. Han virket energisk og levedyktig.
Etter operasjonen var jeg på kontoret hans for kontroll to ganger kort tid etter, og i slutten av april var jeg der igjen for ny kontroll. Denne gangen fant jeg at han var sliten og uten livskraft - det var også noe ved øynene hans jeg la merke til, så jeg måtte se på ham flere ganger, og jeg lurte på hva det kunne være.
Legen var fornøyd med situasjonen min også denne gangen, og jeg fikk en ny avtale i august. Men jeg fikk aldri beskjeden. Jeg ringte sykehuset og spurte hvorfor. Så fikk jeg beskjed om at Dr. E hadde dødd i mai, tre uker etter at jeg var der. Dette hadde kommet som et stort sjokk for alle på sykehuset og hans kolleger, og de hadde ikke klart å avgjøre alle detaljene for pasientene hans. Jeg fikk en ny avtale i september.
Etter samtalen til sykehuset var jeg i sjokk, og jeg begynte å gråte. De neste dagene ba jeg for ham mange ganger.
Ved kontrollen i september ble jeg vist inn på et nytt legekontor - det var det gamle kontoret til Dr.E. Det var en spesiell opplevelse. Jeg fortalte sykepleieren og legen der om hvordan jeg hadde funnet ut at han hadde forandret seg da jeg sist så ham i april. Og de fortalte meg at de hadde blitt veldig sjokkert da han plutselig døde, og de hadde følt stor sorg og sorg, men de hadde ikke lagt merke til forandringen i ham slik jeg og flere andre pasienter hadde gjort. Og det rare var; Jeg kunne fremdeles føle sorgen og sorgene i kontorveggene, hans gamle kontor.
Etter dette besøket følte jeg et behov for å be også for sykehusavdelingen og spesielt for legen og sykepleieren. Jeg fortsatte å be for Dr. E. Noen uker senere følte jeg meg så sterk for Dr. E at jeg igjen gråt og ba. Så fikk jeg denne rare følelsen, jeg så Dr. E smilende og i sprudlende humør, og vinket som om han ville fortelle meg at nå var oppgaven min ferdig - han var på vei mot lyset. Jeg fikk en veldig god følelse inne i meg, og etter det har jeg bare sjelden tatt ham med i bønnene mine.
Jeg er dypt takknemlig for denne opplevelsen.
Randi Helga
Hjelp til å møte min far igjen
Jeg hadde ikke sett min far på over 25 år. Han hadde ikke lov til å komme ut av landet (et land i midtøsten) pga. politiske årsaker og Jeg turte heller ikke å reise dit. Jeg savnet min far og han savnet meg og barnebarnet (min sønn). Far var nokså gammel og tiden gikk.. Jeg ba Bruno om hjelp og veiledning for å treffe min far i dette livet.
Min far søkte om pass igjen, og denne gangen fikk han det uten noen problemer. Han kjøpte seg flybillett til Tyrkia - nærmeste "utland". Men i landet jeg kommer fra, er det slik at selv om man får pass, er det ikke helt sikkert om man får lov å komme ut av landet. Neste fase blir flyplassen, der man blir sjekket mot en spesiell database. Min far sto på en av de listene på databasen. Men han gikk gjennom der også, uten noen problemer. I Tyrkia var vi sammen i en uke før han dro tilbake til landet i Midtøsten, og vi dro tilbake til Norge. Han døde etter ca. en måned. For meg var det som en drøm. Jeg er veldig takknemlig til Gud og Bruno - både for timingen og at det i hele tatt ble gjort mulig for oss. Det skulle veldig mye til at alt gikk som det gikk.
I tilfellet du velger å fortelle dette videre, ville være fint om jeg og landet forblir anonyme. Du kan jo si ’et av landene i Midtøsten’ i stedet for navnet på landet.
Tusen hjertelig takk for at du gjorde meg kjent med Bruno Grønning.
Varm klem!
Anonym
Jeg husker en påske for mange år siden, da vi hadde møtet i Oslogruppen en av påskedagene. Jeg visste ikke hva jeg skulle ha som tema for møtet, men jeg visste at jeg måtte si noe knyttet til påsken. Så jeg tok Bibelen og ba Bruno hjelpe meg. Jeg åpnet bibelen tilfeldig, og leste der om Tomas som ba Jesus vise sårene sine for at han skulle tro at mannen foran ham virkelig var Jesus Kristus.
Tomas måtte se det fysiske beviset for å tro.
Nå hadde jeg temaet for Bruno-møtet: At vi trenger å tro uten å ha materiell bevis.
Det er ingenting som ikke kan skje.
Åse
Gjennom siste halvår 2011 strevde jeg med en temmelig trøblete hofte. en kveld like over nyttår ble smerten så intens etterat jeg hadde lagt meg, at jeg tenkte det ville bli umulig å få sove den natten. Men det var over midnatt, og jeg var så trett. Jeg bad: Kjære Bruno, kan du være så snill å lindre denne smerten så mye at jeg kan klare å sovne? Bare få minutter senere kjente jeg tydelig at et veldig stramt leddbånd eller en sene skled over noe og kom i riktig stilling, og i samme øyeblikk forsvant smertene fullstendig. Jeg har nesten ikke kjent noe i hoften i ettertid heller. Senest i dag 15 januar gikk jeg en lang tur med hunden min oppover i høyden uten å ha det minste vondt i hoften min. Vidunderlig! Takk Gud og takk, Bruno!
Bjørg B
Helbredelse av et kne
Jeg føler stor takknemlighet for all hjelp gjennom Bruno Gröning, og vil gjerne skrive noen ord om det som hendte meg 26 juni 2003
I 1990 fikk jeg utført en håranalyse som gjennom en naturmedisiner, som videresendte prøven til et anerkjent medisinsk laboratorium i U.S.A. I et meget utførlig svarbrev fikk jeg blant annet informasjon om at jeg hadde en artritt under utvikling. I de seinere årene hadde jeg i perioder hatt økende plager med knær som smertet og hovnet opp. Ofte var smertene så sterke at jeg måtte gå ned trappene baklengs for å dempe belastningen.
Jeg har bestandig vært glad i å gå i fjellet. I perioden oktober 02 – mars 03 var knærne vonde med smerter og hevelser, men så kom en svært bra periode. I mai 03 ble jeg så optimistisk at jeg bestilte overnatting for min gode turvenninne og meg på Juvasshytta natt til 27. juni, for å gå på Galdhøpiggen 2469 m, neste dag.
Imidlertid ble mitt høyre kne vondt igjen straks etter at jeg hadde ringt inn bestillingen, og det fortsatte å være vondt og hovent og ga fra seg kneppelyder når jeg la vekten på det, for eksempel ved trappegang. I løpet av juni ble det så smertende og stivt at det var vanskelig å gå normalt etter at jeg hadde sittet litt.
Da avreisedagen kom, var det høyre kneet så ille at jeg var innstilt på at jeg bare ville kunne gå et lite stykke av strekningen, for så å vente til gruppen med fører kom tilbake fra fjellet og over isbreen igjen. For venninnens skyld ville jeg likevel kjøre den lange turen fra Dokka til Juvasshytta, slik at i alle fall hun kunne få oppleve å få komme på Galdhøpiggen.
På turen over Valdresflya måtte min venninne en liten tur innom vandrehjemmet, mens jeg satt igjen i bilen og ventet. Da kom jeg på at jeg skulle innstille meg for å be om beskyttelse og hjelp og at alt måtte gå bra med oss under bilturen. Jeg gjorde det, og kjente straks en sterk, vibrerende kraft som strømmet inn i meg, bredde seg i hele kroppen og bølget flere ganger fra hode til fot. Jeg hadde aldri kjent kraften på den måten før, og visste at jeg hadde blitt bønnhørt. Jeg ble fylt av en indre fred og trygghet.
Vi kjørte gjennom storslagen og vakker natur, og vel framme tok vi en kveldstur i nærområdet før leggetid. Kneet mitt merket jeg ikke noe mer til. Neste dag gikk jeg til toppen og ned igjen, helt uten smerter, hevelse, stivhet eller andre problemer. Begge knærne fungerte helt perfekt både under turen og etterpå. Og fram til dags dato har jeg fortsatt kunnet få i fjellet og ellers i terrenget med helt friske og sterke knær. Så sent som i går hadde jeg en herlig tur i sterk vind opp på toppen av Bitihorn, 1608 m.
I løpet av ca. 2 år med daglig innstilling har også andre plagsomme forstyrrelser i kroppen ganske enkelt opphørt å eksistere. Jeg takker Gud inderlig for all hjelpen gjennom Bruno Gröning.
Dokka 04.09.03 BB
Her er en liten fin historie om hjelp fra Bruno:
Min tidligere mann flyttet til Sverige da han var 75 år gammel. Han hadde en drøm om å leve på en gård ute i villmarka, hvor vi hadde bodd for mange år siden. Etter ett år ble han svakere, og kunne ikke klare seg så godt i dagligdagen lenger. Han var helt alene, og kjente ingen der. Det var datteren min som fortalte meg dette, og jeg begynte å innstille meg med Bruno for ham og be om hjelp til min tidligere mann. Etter noen dager ringte datteren min meg og sa med negativ stemme; "Vet du hva han nå har funnet på?" Det viste seg at han hadde kommet i snakk med et ektepar da han var på butikken, og de trengte noen til å se etter hunden deres om dagen når de var på jobb. De hadde avtalt at hunden kunne være hos ham. Det ble laget en hundegård, og nå hadde han selskap hele dagen, og han fikk besøk hver dag. Han var lykkelig.
Jeg fortalte det til min datter, som jo hadde bedt meg om å be Bruno om hjelp. Jeg fortalte at dette var hjelpen. "OK, det kunne jeg aldri ha tenkt meg" svarte hun. Guds veier er uransakelige. Detter er mange år siden, min tidligere mann er dæd og har sin grav på kirkegården i Hislhiult.
Alice, Danmark
Hjelp til hunden
Min lille vakre hund Lola var nesten 9 år da jeg fikk henne. Hun var da full av angst, og hadde nervene utenpå kroppen. Hennes oppførsel fortalte at hun ikke hadde hatt det godt i livet. Med mye kjærlighet, nærhet og godt stell endret hun seg sakte men sikkert, og ble den sikre, lykkelige hunden som hun er nå. Men det tok sin tid.
Mandag 8 oktober2012 fikk hun narkose hos veterinæren og hadde ingen smerter. Første natten etterpå gikk bra, men den neste natten våknet jeg av at hun hoppet rundt i sengen min, labbet over hele meg og skalv voldsomt. HUn luktet spesielt. Uansett hva jeg forsøkte, var det ikke mulig å berolige henne. Hun skalv og stirret skrekkslagent ut i rommet som om hun så forferdelige uhyrer. Jeg følte meg helt hjelpesløs for jeg kunne ikke nå inn til henne. Jeg kontaktet Bruno: "Kjære Bruno! Du har sagt; hvis du har smerter, da kom til meg, og jeg vil bære dem for deg. Nå ber jeg deg, hjelp Lola så hun blir rolig!" Omtrent i samme øyeblikk sluttet Lola å skjelve, hun hoppet ned fra sengen og inn på plassen sin i stua, hvor hun la seg ned. Jeg gikk etter henne og la over henne et teppe. Men hun sov allerede, og pusten hennes var fin og rolig. Siden har hun vært lykkelig og tillitsfull. Og nå har hun et bilde av Bruno under soveplassen sin.
Takk Gud for den helbredelsen og kraften som du du sender oss via verktøyet Bruno Gröning
Bjørg B.
Hjelp hos tannlegen
Jeg har blitt hjulpet av Bruno flere ganger. Jeg hadde murring i en tann, og gikk til tannlegen. Han så på røntgenbildet, og sa at det var betennelse og at han måtte rotfylle. Jeg ville ikke ha rotfylling, og mens han gjorde seg klar, tok jeg kontakt med Bruno og ba om hjelp. Tannlegen borret i 45 minutter uten å komme gjennom, og neste pasient ble bedt om å komme tilbake neste dag fordi dette tok mer tid enn beregnet. Til slutt ga han opp, han kunne ikke åpne tannen og gjære det han hadde planlagt. Han sa at sånt kunne skje, men han satt veldig lenge og så på bildene, og assistenten hans, som hadde jobbet for ham i mange år, hadde aldri opplevd noe lignende.
Jeg opplevde også at det kom lys i en lampe som ikke hadde virket på mange måneder, og som jeg hadde tenkt å kaste. Jeg ba om hjelp i en vanskelig politisk sak, der politikerne forstod konsekvensene i en sak før de skulle ta en avgjørelse. da jeg komhjem tente jeg lampen, og den lyste fortsatt. Jeg fosto at jeg hadde nådd frem hos mine tilhørere.
Vigdis
Her en en historie om hva Bruno kan gjøre når vi ikke forstyrrer med tankene våre:
Datteren min pleier å klippe neglene på hundene våre og noen ganger kutter hun en nerve og det begynner å blø. Det skjedde sist hunn gjorde det, og hunden begynte å blø mye. Akkurat denne hunden blør mye når det skjer, og snart var det blodover alt på gulvet hvor vi satt. uten å tenke utbrøt jeg inne i meg: Stopp blodet, Bruno! Og blodet stoppet umiddelbart! Da jeg sa det, verken tenkte jeg eller tvilte jeg, ordene bare falt ut av munnen min. Vanligvis har jeg tvil og tenker for mye når jeg ber om noe, og da er det ikke alltid at jeg får resultater, men denne gangen kom ordene helt automatisk, ingen tvil, som om ordene hadde blitt plantet i hodet på meg, og som et mirakel om det ikke mer blod etter jeg sa det! Vanligvis er det blodspor overalt etter noe sånt. Jeg kunne nesten ikke tro øynene mine.
Det var kanskje ikke noe stort eller viktig jeg ba om, for hunden ville ikke blitt skadet, men for meg var det utrolig. det viser hva Bruno er i stand til å gjøre hvis vi bare tror og ikke tenker! For meg er denne opplevelsen om tro og tillit. Og vi kan be Bruno hjelpe oss med det også.
Solfrid
Hjelp til slankeoperasjon
Mitt første møte med Bruno skjedde i en butikk. Jeg stod og betalte for en vare da øynene falt på et bilde på en folder. Jeg må se nøyere på det, så jeg tok en brosjyre med meg. Da jeg kom hjem, leste jeg hvert ord på brosjyren, men jeg forstod ikke at han fortsatt hjelper eller at folk kan ta kontakt med ham. Men øynenes hans og utstrålingen hans gjorde et stort inntrykk på meg, så jeg satte brosjyren inntil en vase så jeg kunne se på den. Hver dag så jeg på bildet og fant det svært beroligende. Det var noe så godt og trygt ved denne mannen på brosjyren.
Jeg flyttet til en annen leilighet og en dag da jeg var på plass, falt brosjyren ut av noe jeg pakket ut. Jeg gjenkjente bildet, og jeg tenkte; jaha, du har også flyttet. Igjen ble han plassert mot en vase. Jeg bodde ikke lenge der, men flyttet snart igjen. Det samme skjedde igjen, bildet av Bruno falt ut av noe jeg pakket opp i den tredje leiligheten jeg flyttet inn i. Jeg tenkte at det måtte være en grunn til dette, så jeg begynte å søke på nettet fror mer info om denne mannen. På en tysk side fant jeg at det var mulig å kontakte en norsk dame fru Slettvik som bodde i Danmark. Det gjorde jeg, og Åse inviterte meg til å delta nettmøtene og få mer info om Bruno Gröning, som var en stor healer og som fortsatt etter sin død hjelper mennesker somtar kontkat med ham. Jeg syntes det var et mysterium hvordan Bruno hadde holdt fast i meg og kommet med til mine forskjellige hjem, og ledet meg til en gruppe mennesker jeg kan være i kontakt med,
og at jeg kan be om hans hjelp både når jeg er alene eller med mine nye venner. Ja, det er fantastisk og den gamle brosjyren har fortsatt den beste plassen på bordet mitt, selv om jeg nå har et annet større bilde på computeren min. Jeg snakker med ham hver dag. Haner virkelig en stor hjelper. Han har hjulpet meg så mye at det er utrolig.
Jeg er skadet i begge knærne og føttene etter en operasjon. Proteser er blitt satt inn og tatt ut igjen tre ganger i det venstre kneet mitt. Derfor bruker jeg kjørestol når jeg reiser. Jeg har enda ikke fått noen kompensasjon. Jeg tror Bruno vil hjelpe meg med det, for jeg mistet inntekten min for tre år siden på grunn av disse skadene. Jeg tar medisin for lavt stoffskifte og av samme grunn veier jeg for mye.
I 2007 søkte jeg om slankeoperasjon men den ble avslått. Jeg er sikker på at det var Bruno som hjalp meg da jeg plutselig og uforståelig fikk en melding opp på computeren, et tilbud om slankeoperasjon i Oslo. Man kunne sende oppgi sin emailadresse og telfonnummer hvis man ville ha mer info. Selv om jeg trodde jeg var for gammel, skrev jeg mininfo inn, og neste arbeidsdag, mandag, ringte de meg fra klinikken i Oslo.
Jeg svarte at jeg var gld for at de kontaktet meg, men at jeg nok var for gammel. De svarte meg at de ikke hadde noen aldersbegrensning, og invitertemeg til å komme tre dager senere. Takk, sa jeg. Jeg dro på konsultasjonen, og ble tilbudt operasjon om få dager, slik at jeg ikke trengte å reise hejem igjen og så komme tilbake senere. Jeg takket igjen og en gastric bypass skjedde en uke senere. Operasjonen kostet 118.999 NOK, pluss reisekostnader til ny konsultasjon etter tre måneder og så etter et år. Jeg må også ta kosttilskudd resten av livet. Jeg ringte banken min og fikk et lån.
Jeg søkte hjemkommunen om dekning av utgiftene siden jeg ikke hadde fått det 5 år tidligere. I dag etter 8 måneder fikk jeg brev med positivt svar, kommunen dekker alle utgiftene for meg. Jeg hadde spurt Bruno om hjelp til dette. Det har nhendt så mye positivt siden jeg fant Bruno, at det kan ikke være tilfeldigheter.
Jeg ber om hans hjelp han vet hva jeg trenger og gir meg det på underlige måter. Jeg er så takknemlig.
Grethe
Sauene våre
Vi har to sauer. FOr noen dager siden lå en av dem veldig nærme det elektriske gjerdet, så nær at hun kunne få et støt hvis hun snudde på hodet. Jeg bad henne om å flytte seg, men hun reagerte ikke. Så jeg kontaktet Bruno og bad ham om å si det til henne. etter 15 sekunder reiste sauen seg opp og la seg bak den andre sauen. Jeg var imponert.
Camilla
Påvirkning av dårlige energier
Kommentar: denne historien sendte Andrea i England meg, kort tid etter et møte der jeg leste fra boken til Alfred Hosp, hvor Bruno forteller at smykker kan være ‘infiserte’ av dårlige energier, og at man skal passe seg for feks. å bruke arvesmykker:
Jeg vil fortelle deg at historien du fortalte hadde betydning for meg. Jeg hadde kjøpt smykker på auksjon og hadde på meg noen av dem da jeg gikk for å spille Bridge. Den kvelden gjorde partneren noen dårlig trekk, og jeg var veldig, veldig sint på ham - mye sintere enn normalt. Jeg kunne bare ikke forstå mine følelser og mine ord til ham! Så fortalte du oss den historien, og selvfølgelig visste jeg dette, men hadde ikke koblet min kunnskap og bruk av smykkene. Jeg skal videreselge tingene !!
Andrea
Helbredelse av 40år gammel migrene.
Jeg var på alternativ-messen i Oslo i november 2002. Jeg husker at jeg var veldig sliten, og hadde brukt mye penger, så jeg satte meg ned for å hvile, drikke kaffe og spise litt. En dame ved siden av meg gjorde det samme, og sa: Dette var jamen dyrt. Jeg svarte bare: Her er det jo ikke noe som er gratis. En dame som satt på den andre siden utbrøt: Jo, i vestibylen er det gratis healing med Bruno Grøning. Jeg fant ut at det fikk jeg prøve selv om jeg ikke våget å håpe på fullstendig helbredelse av en meget plagsom 40 år gammel migrene. Den hadde tatt livskraften min og alle penger jeg hadde til overs. Jeg hadde jo stadig forsøkt nye ting som hjalp litt, og så var det tilbake til det gamle. Jeg brukte flere forskjellige migrenemedisiner. Og de tar veldig på kroppen. Det er som om en blir spist opp innvendig.
Jeg gikk opp i vestibylen, fikk brosjyrer og tidspunkt for neste møte som var 2.des.2002. Jeg hadde ikke tid til mer da, men sørget for å kunne komme på møtet og lærte meg hvordan jeg skulle innstille meg, og gjorde det hver morgen og kveld. Jeg oppdaget at jeg ikke fikk flere migreneanfall, og tok derfor ikke sjansen på å slutte å innstille meg. Jeg syntes det var en billig forsikring.
Jeg lærte om reguleringer/utrenskninger, og da ba jeg om å slippe det, og heller la det gå litt langsommere. Jeg var så utkjørt at jeg følte jeg ikke kunne greie flere voldsomme smerter. Det ble ingen flere anfall, men 1/2 år etter, var jeg litt uforsiktig og tok av meg solhatt og solbriller på badestranden og måtte ta en migrenetablett. Det er den eneste jeg har tatt siden innføringen, og jeg har dem ikke lenger.
Må vel også nevne at jeg har hatt og har andre plager, delvis fordi jeg var så utslitt, og fordi fysisk helbredelse gjerne også krever en åndelig/menneskelig utvikling og forvandling. Jeg har også fått noe hjelp til dette, men det krever noen ganger tid. Og jeg føler at Bruno er en god støtte i hverdagen og hjelper meg med mye, også praktiske ting. Og jeg har faktisk aldri møtt noe som er så i harmoni med Kristi budskap.
BV
Bruno var på bussen.
For ca. 5-6 år siden hadde jeg en spesiell opplevelse på bussen. Det var kvelden og mørkt ute, og jeg møtte noen sterke øyne fra en mann da jeg gikk på bussen. Jeg satte meg på skrå bak ham, og øynene våre møttes i bussvinduet. Det var veldig direkte og personlig samtidig som det også var veldig upersonlig. Og jeg tror jeg glemte tiden litt. Jeg registrerte det halvlange krøllete håret i nakken. Jeg så vekk og husker ikke mer.
Da jeg kom hjem så jeg på bildet av Bruno og tenkte: Det må ha vært ham. Det var akkurat slik han så ut. Jeg så akkurat den samme profilen på et bilde av ham i en bok. Jeg hadde også et bilde av ham fremme i front. Men det var som jeg så ham hele tiden i profil som jeg så ham på bussen. Jeg spurte senere en synsk om det var Bruno, hvilket jeg fikk bekreftet.
BV
Kommentar: Gjennom mange år har mennesker fortalt meg at de har sett Bruno, samt hørt ham snakke. Jeg vet om 7 forskjellige anledninger, fem av dem har funnet sted på messer i Oslo, Bergen og Bodø. Han er blitt sett, hørt og følt. For eksempel: ”han gikk frem og tilbake foran oss, og så knelte han ned foran meg, og strøk flere ganger med hendene sine over mine håndflater. Jeg fikk veldig vondt i nyrene. Etterpå følte jeg meg så frisk, og har ikke hatt urinveisproblemer siden.” Andre har pekt på hvor han stod eller hvilken stol han satt på, og meddelt meg etterpå hva han sa. De har alle vært troverdige mennesker som jeg overhodet ikke vil betvile!
Åse
Astmabronkitt
Hvis jeg ser tilbake på barndommen, husker jeg mitt første astmaanfall som tiåring. Det var plutselig vanskelig å puste inn, som om jeg måtte suge lufta inn gjennom et sugerør, det kom en pipende lyd, og jeg klarte ikke å puste ut igjen.
Disse anfallene kom hver gang jeg var i nærheten av dyr med pels. Foreldrene mine tok meg med til legen, som ga meg medisiner jeg skulle ta morgen, middag og kvelds. Den første tiden hjalp medisinen godt.
Fram til jeg var 15 år reagerte jeg også på andre dyr; hund , katt, hest, og pollen av alle slag. Et par år var jeg forskånet for anfall, men da jeg var 17 år startet anfallene med stor heftighet, og fra jeg var 19 forverret de seg ytterligere.
Nå reagerte jeg også på parfymer og sigarettrøyk, og jeg ble stadig mer sensibel. Et klesplagg med røykelukt kunne være nok til å utløse anfall. Jeg måtte også holde meg unna klementiner og nøtter. Til all overflod begynte jeg også å få bronkitt, minst to ganger i månedene mellom høst og vår, og det varte to til tre uker, ettersom hvordan medisinene virket. Jeg var svært svekket og trett etter disse ukene, en tilstand som etter hvert ble min normaltilstand.
Faren min hadde samme sykdom, og jeg lærte av ham hvordan jeg best kunne et astmaanfall; bevare roen og ikke bli redd. Jeg er av natur ikke engstelig, så sykdommen gjorde meg ikke engstelig, for jeg visste at hvis jeg besvimte ville jeg få luft.
Selv om jeg tok medisin tre ganger om dagen, kom det allikevel anfall – det var ikke til å tenke på å slutte med medisinene. Jeg lærte meg å leve med sykdommen, og lærte meg å gjenkjenne tegnene som viste at et anfall var på vei, og så tok jeg straks medisinene. Bare av og til skjedde det at medisinene ikke virket fort nok, og jeg lot meg besvime.
Alle de ting som et ung menneske gjerne vil gjøre var umulig for meg. Å sitte sammen med andre på en kafé eller restaurant var ikke mulig pga røyken. Jeg var bare noen få ganger på dans, min dårlige almentilstand gjorde at det ikke ga meg noen glede.
Jeg er glad i naturen og skulle gjerne ha gått turer i fjellet, men det ble bare til noen korte spaserturer, nøye utvalgt i forhold til vegetasjon og pollenvarsel. Også å gå i trapper var tungt. Ofte måtte jeg hvile etter hver etasje og hive etter pusten, alt ettersom hvor mange utløsende stoffer som var i luften.
I pollensesongen var jeg ikke ute, og de fleste 17-mai dager har jeg tilbrakt innendørs.
Jeg ble stadig svakere, og var alltid trett. De siste ti årene var det ønsket om søvn og ro som bestemte hverdagen. Da jeg om morgenen hadde klart å komme meg til bussholdeplassen, gledet jeg meg til å kunne sitte på bussen og sove til den var framme i Oslo, der jeg arbeidet.
Jeg arbeidet der som leder av avdelingen for alternative bøker, som også innbefattet esoterisk litteratur. Enhver pause var en velsignelse. Hjemover det samme: Da ville jeg ikke snakke med noen – bare sove. Vel hjemme laget jeg meg mat, og gikk så og la meg på sofaen. Slik gikk livet dag for dag.
Bare i den kalde årstid når lufta var tørr og klar, livet jeg litt opp, men så hendte det ofte at jeg fikk forkjølelse eller bronkitt.
En gang håpet jeg på hjelp – helbredelse tenkte jeg aldri på – gjennom homøopati og akupunktur. Men man mente at denne astmaen var så dyp og hadde vart så lenge at det heller ikke der var hjelp å få.
I begynnelsen av 1999 kom en dramatisk forverring pga en ombygging i bokhandelen der jeg arbeidet. Lufta ble over lengre tid blandet med sementstøv og malingslukt. Selv når konsentrasjonen i lufta var liten, ga det meg stadige astmaanfall, og jeg ble sykemeldt nesten sammenhengende i 9 måneder.
Jeg hadde akkurat kommet tilbake til krefter - i den grad man overhodet kunne snakke om krefter – da jeg til jul i 1999 fikk lungebetennelse som varte i 3 måneder.
Jeg ble foreskrevet elleve dager med kortison. Alt etter første dag fikk jeg kraftige smerter i hele kroppen, etter få dager hadde jeg tatt på meg flere kilo, ansiktet så ut som en måne. Jeg ville ikke ta mer kortison, men det var eneste alternativ til sykehusinnleggelse, så jeg gjorde det allikevel.
Fram til 12 mars 2003 var min helsetilstand uendret. Jeg hadde astmaanfall og bronkitt, var trett og svak. Hvert skritt og hver tanke krevde stor viljekraft.
Den 12 mars 2003 kom en dame inn i bokhandelen der jeg arbeider. Jeg hadde aldri sett henne før. Hun pleide alltid å gå til en annen bokhandel, men denne dagen kom hun altså til den jeg arbeidet i.
Vi fikk en god prat, og hun fortalte da om Bruno Gröning. Det var første gang jeg hørte om ham og hans lære. Jeg kan huske at hun spurte om jeg hadde problemer med pusten. Hun syntes også at luften der inne var tung.
Senere skjønte jeg at hun hadde innstilt seg for meg der i butikken, noe hun alltid gjør hvis hun mener noen trenger hjelp. Denne dagen hadde jeg glemt å ta medisinene mine, og jeg hadde også glemt å ta med meg for resten av dagen og neste dag, og i tilfelle anfall. Jeg skule overnatte i Oslo denne natten, og ville ikke komme til medisinene mine før neste kveld.
Denne kvelden var jeg invitert av et forlag til en bok-lansering , og den skulle feires på Teaterkafeen i Oslo. Som sagt, jeg er ikke engstelig av meg, og lot det skje. Det satt bare menn ved bordet mitt, og alle røykte sigar - intet skjedde. Da skjønte jeg at noe hadde skjedd, en letthet hadde kommet inn i meg og fortrengt det tunge. Jeg ante at jeg ikke hadde astma mer, men visste ikke hvorfor.
Alt neste kveld halverte jeg min daglige dose medisin, og to uker senere tok jeg ikke mer astmamedisin, og har ikke gjort det siden.
For hver dag blir jeg sterkere og lykkeligere. Nå kan jeg gå lange turer, jeg kan gå i trapper. Når jeg går ute, trenger jeg ikke bekymre meg om pollen, og jeg føler meg fri! Om sommeren kan jeg være ute og gjøre havearbeid, til og med slå gress. Jeg har lenge ønsket meg en hund, nå har jeg en.
Livet som einstøing er over. Jeg går på kaféer og restauranter, og kan være ute når bjørka blomstrer. Jeg går også på dans, og koser meg med det. Den kalde årstid utløser ingen bronkitt, og siden Bruno Gröning vennen kom til bokhandelen den 12 mars 2003, og ubemerket innstilte seg for meg, har jeg verken hatt astma-anfall eller bronkitt.
Etter at jeg ble innført har jeg innstilt meg hver dag, flere ganger om dagen. Jeg har fått en stor livsglede, jeg har fått en ny oppfatning av verdiene i livet, og jeg har fått en ro i meg. Partneren min, som før ofte engstet seg på mine vegne, gleder seg med meg. Av og til våkner han opp om natten fordi det er så stille. Jeg takker Gud for min sunnhet og ber ham å bevare damen som fikk meg i kontakt med Bruno Gröning.
JG
Hodepine
Har lyst å fortelle noe som jeg opplevde nylig. Jeg var i dyp sorg over en nær slektning som døde, jeg fikk influensa og følte meg elendig. Jeg fikk sterk hodepine og fikk ikke sove om kvelden. Da tok jeg et lite Bruno bilde og la på den plassen på hodet som verket. Etter litt flyttet verken til en annen plass på hodet og jeg flyttet Bruno bildet dit som var vondt. Dette skjedde noen ganger og til slutt var hodepinen borte. Jeg hadde ikke tatt smertestillende tabletter ! Jeg fikk sove godt den natten. Bruno hjelper!
Turid
29 august 2012 - en historie fra hverdagen. Fredag for litt over to uker siden falt jeg av sykkelen. Brakk minst et ribben, bristet flere og stakk hull på lungen, så den ble forminsket med flere centimeter i omkrets. Svimet av to ganger av ren smerte. Smerter jeg aldri før har kjent maken til. Kom etter hvert til Fredrikstad sykehus, hvor de var veldig bekymret for meg. Tok bilder, mm. Jeg lå i sengen med store smerter, men klarte så vidt å ’konsentrere’ meg om å be Bruno om hjelp mot smertene. Det gikk veldig bra. Smertene avtok veldig, og jeg fikk sove en god stund. Siste dag på sykehuset var søndag, så var det hjem og tilbake for nye bilder onsdag. De måtte gjøre noe hvis lungen ikke hadde blitt bedre da. Men jeg ba jo flere ganger til Bruno om hjelp, og fikk beskjed på sykehuset at nå var lungen helt fin. Brukte litt smertestillende i 3 dager, men trengte ikke mer. Nå sover jeg så godt som normalt, og gleder meg til å sykle igjen. Takk Gud for den store hjelp gjennom Bruno Gröning.
Terje Larsen
Hjelp ved bilkjøring
Jeg skulle til møtet i Oslo, og hadde et godt stykke å kjøre. Da jeg ikke har kjørt særlig ofte i Oslo i de seneste årene, og det var i rushet, hadde jeg bestemt meg for å parkere bilen i en drabantby utenfor sentrum og ta trikken inn til Majorstua. Men slik ble det ikke. Det var en regnfull dag, himmelen var helt grå, og da jeg kom fram til stedet der jeg hadde planlagt å parkere, var det ingen plass å oppdrive. Jeg klarte ikke å finne en annen løsning enn å dreie ut på motorveien igjen. Da var det at jeg tok en prat med Bruno. ”Nå må du hjelpe meg, så jeg kommer trygt fram, og at jeg finner parkeringsplass - som også et stort problem på Majorstua, hvor det er tett med både butikker og beboelseshus. Svaret kom straks; ”Det går fint, ser du ikke solen skinner?” Og i samme øyeblikk kom tre solstråler rett mot meg gjennom skyene!
Vel inne i det myldrende sentrum, ved det store krysset på Carls Berners plass, stod det et skilt; ”Obs: nytt kjøremønster”. Javel, tenkte jeg, hva kommer nå? Jeg lå i en fil som jeg ikke kunne komme ut av, det var tett med biler på alle sider. Da jeg kom fram til rundkjøringen, oppdaget jeg at jeg lå i feil fil, men som ved et under kom jeg meg lett gjennom og ut av rundkjøringen, og befant meg raskt i en roligere gate, og ingen hadde tutet på meg. Jeg forsøkte å gjenta i hukommelsen hvordan jeg hadde kjørt, men det var ’ingen ting’ å hente.... Jeg takket og takket av og takket av hele mitt hjerte.
Det var svært mange biler, og det gikk langsomt videre. Jeg ville få knapt med tid til å forberede møtet, sette fram stoler osv. Og hvor skulle jeg parkere? Jeg tok enda en prat med Bruno, skjønt han ga meg straks en følelse av at det var helt unødvendig. Jeg kjørte helt fram til huset, og rett utenfor var det ikke en, nei TO parkeringsplasser - på rad - klare til meg. Jeg kjørte lykkelig på plass og tok meg tid til å takke en gang til. Dette var en av mange andre situasjoner med stor hjelp i trafikken, her er en annen: Bilen stod plutselig på tvers etterat jeg kom ut av en rundkjøring, på vei hjem fra jobb i Danmark. Det var mange biler i begge filer, og bilen fòr fram og tilbake 3 ganger, hvor den stod på tvers i kjørefeltet. Jeg ropte på Bruno, og bilen rettet seg opp, og jeg hadde ikke truffet noen andre. De øvrige bilene la avstand til meg – de hadde nok fått seg en alvorlig skrekk – og det hadde jeg også!! Jeg har senere kjørt forsiktig akkurat der, for man kan se at det er lappet med et lag svart asfalt, som blir veldig glatt i vått føre, og doseringen på veien er helt feil. Da jeg kom kjørende der en gang senere stod det to sykebiler der, da hadde det gått riktig galt. Takk for hjelpen!
Åse Slettvik
Vridd fot
Tirsdag 17. oktober 2006 tråkket jeg feil med høyre fot da jeg skulle krysse et gangfelt for å krysse forbi kirkegården og ta en tur i det gode høstværet.
Jeg hadde vridd foten før, og jeg hadde allerede opplevd hjelp og helbredelse for dette en gang gjennom årene gjennom Bruno.
Denne gangen gjorde det mer vondt enn noen gang. Jeg ble faktisk overrasket over at det gjorde så vondt. Jeg lente meg mot fotgjengerfelt-masten, og ba umiddelbart i mitt indre Bruno om hjelp! Jeg tenkte veldig kraftig at jeg rett og slett ikke ville akseptere at jeg nå skulle bli skadet. “Jeg tror ikke på sykdom. Jeg tror på helse! Jeg gjentok med stor kraft for meg selv igjen og igjen. Jeg ba Bruno fjerne denne skaden fra meg, og jeg takket ham for det for jeg var helt sikker på at han virkelig fjernet den fra meg.
Jeg kjente det alt i foten og ankelen. Ja, faktisk la jeg merke til at det skjedde mye oppover i hele benet mitt! Det kriblet og jeg hadde alle slags rare opplevelser både i leggen, kneet, låret og helt opp til hoften. Det suste oppover og nedover. Men det meste skjedde i foten og ankelen. Jeg kjente foten hovne opp - det kriblet så rart under foten - og så kjente jeg hele foten trekke seg sammen igjen! Jeg sto og justerte en stund, og da jeg litt senere følte at jeg nå kunne gå over til kirkegården, gikk jeg forsiktig bort og fant en benk i solen, som jeg satt på, og der innstilte jeg meg igjen i ca 10 min.
Så bestemte jeg meg for å la det være, ikke å tenke på det lenger, men å stole på at nå hadde Bruno fjernet det fra meg, så nå følte jeg bare de guddommelige, nødvendige og forbigående reguleringene.
Jeg gikk forsiktig en liten tur, hvoretter jeg gikk hjem.
Jeg hadde reguleringer i noen dager der jeg måtte kjempe hardt med min tro på at det nå virkelig var reguleringer! Troen på sykdom og skade er dypt inngrodd hos de fleste, og denne gangen var en stor prøvelse for meg. Jeg innstilte meg for foten mange ganger hver dag, og også for min tro på helse og på reguleringer.
Foten min ble mye raskere enn den ellers ville ha gjort med en så alvorlig skade.
Jeg gikk ikke til legen, så denne kuren kan ikke dokumenteres. Imidlertid er jeg ikke i tvil om at Gud gjennom Bruno ikke bare helbredet foten min, men også hjalp meg enormt til å omvende meg fra troen på sykdom og skade, til troen på helse og forskrifter.
Jeg er veldig takknemlig og glad for denne hjelpen og hele opplevelsen.
Lene Nielsen
Århus, Danmark
Helbredelse for spenning i tennene: Oral galvanisme.
Oral galvanisme er betegnelsen på spenningene som oppstår i tennene på grunn av spenningsforholdet mellom de forskjellige metaller som finnes i tannfyllinger og stifter i rotfyllinger.
Det føltes som om tennene mine holdt på å sprekke fra innsiden når det var verst, - ellers hadde jeg varierende opplevelser av tannsmerter og spenninger. Jeg hadde også isninger i tennene.
Det var veldig irriterende og slitsomt. Jeg måtte alltid sove til middag, noen ganger flere ganger om dagen. Jeg led også av mye leddsmerter.
På en privat klinikk hadde jeg i 1995 målt disse spenningene og mengden av kvikksølv, og ble anbefalt å bytte ut alle amalgamfyllingene så snart som mulig.
Dette var imidlertid umulig for meg på grunn av en allerede anstrengt økonomi, så jeg nøyde meg med å insistere på at nye fyllinger i fremtiden skulle være av plast.
Jeg var på en Kropp-sinn-ånd messe i slutten av september 1999, hvor jeg oppdaget Bruno Grönings bilde og følte meg umiddelbart tiltrukket av det. Jeg hadde en fantastisk samtale med menneskene som sto på standen, og følte meg etterpå nesten som om jeg hadde fått en helbredelse!
Jeg deltok på det første vennekretsmøtet i Århus i oktober 1999, og følte straks kraften, som verking og varme i hendene mine, som også hovnet opp under møtet. Hele kroppen verket under møtet, og jeg var tilbøyelig til å tro at det var noen dårlige stoler vi satt på. Jeg er vant til å meditere, og kan ellers sitte stille lenge om gangen uten at det føles irriterende.
Jeg innstilte meg nå regelmessig to ganger om dagen, og under innstillingene ble spenningen og leddsmertene verre. Etter å ha blitt introdusert for Bruno Grönings lære, hadde jeg med jevne mellomrom symptomer som jeg ikke helt visste om jeg skulle betrakte som influensa, som jeg ville ha gjort tidligere, eller som reguleringer. Symptomene lignet veldig på influensa:
Kvalme og hodepine, smerter i øyne og ører, mer smerter i tennene, smerter i alle ledd, og noen ganger forkjølelses-symptomer som oftest varte 3 til 6 dager.
Jeg gikk aldri til legen, siden jeg ikke liker den behandlingen som legen kan tilby. Jeg hadde selvsagt innstilt meg og gitt belastningen til Bruno og bedt om fullkommen sunnhet i tennene mine og om at den guddommelige orden ble gjenopprettet i tennene mine.
Jeg følte meg overbevist om at Gud, Skaperen, som skapte meg og alle metallene og alt som er skapt, hadde makten til å omforme metall-legeringene i tennene mine slik at spennings-forskjellene ble utjevnet, og at de dermed ikke lenger ville skape stress i tennene.
I september 2000 oppdaget jeg plutselig at tennene ikke lenger gjorde så vondt som før.
Spenningene var nesten borte, og det var med stor glede og takknemlighet jeg sto opp på neste møte og fortalte om det. Nå begynte jeg også å oppleve kraften, den helbredende strømmen, akkurat som en strøm. Oftest i bena mine, som en mild og behagelig elektrisk strøm, men også noen ganger i større deler av kroppen.
I midten av november 2000 opplevde jeg noen sterke reguleringer i tennene igjen. Nå var det bare på høyre side, som ifølge undersøkelsen i 1995 også var der spenningene var verst.
I ca. en uke føltes det som vanlig tannpine, som når du har hull i en tann, men denne gangen klarte jeg definitivt å tro at det handlet om reguleringer. Så jeg var ikke veldig bekymret for det, og sa til meg selv: "Gled deg, dette er reguleringer! Det er den guddommelige helbredende kraften som fungerer i meg og gjenoppretter tennenes helse.”En natt ble det plutselig veldig voldsomt og jeg ble litt forskrekket fordi jeg ikke er veldig flink til å takle smerte.
Så tenkte jeg på bildet av Bruno, og la det på høyre kinn slik at det dekket tennene og kjeven og kinnbenet, som nå også gjorde vondt. Jeg spurte Bruno og Gud om hjelp, og 5 minutter senere var smertene borte! Alt som var igjen var en murring som ikke engang var så ille som når jeg ellers hadde tannpine.
To kvelder senere kom disse sterke smertene igjen. Denne gangen føltes det som hjerteslagene banket i alle tennene på høyre side av kjeven.
Jeg var ikke så forskrekket som første gang, og ba bare Bruno og Gud om hjelp uten å sette bildet på. I løpet av ca. ½ time smertene forsvant igjen og murringen som hadde vært der siden den første reguleringen noen dager før, hadde blitt enda svakere.
Slik gikk det hver natt i en uke. Kvelden før neste vennekretsmøte ble smertene ekstra sterke, og kom i bølger ca. annenhver time hele kvelden og natten og neste dag, men gradvis litt svakere. Jeg fortalte på møtet om reguleringene mine, og var i stand til å glede meg over dem. Jeg spurtevennekretslederen om jeg kunne fortsette å bruke bildet, eller om man bare skulle tåle smertene, uten å gjøre noe.
Vennekretslederen oppfordret meg til å bruke bildet av Bruno, da det ikke var noen grunn til å lide mer enn absolutt nødvendig! Etter møtet la jeg bildet på hele høyre side av ansiktet mitt, teipet det på og hadde det på hele kvelden og natten og hele dagen etter. Og da gjorde det ikke lenger vondt i tennene! Spenningen og nervesmertene var borte, og har ikke kommet tilbake siden.
Jeg kan nå tygge på høyre side, noe jeg ellers ikke har klart uten veldig sterke smerter og ubehag de siste årene. Det er en enorm lettelse å bli kvitt disse spenningene. Trettheten er også borte, og det er ekstremt sjelden jeg sover middag. Leddsmertene har forbedret seg så mye at jeg sjelden merker dem. Noen ganger har jeg vondt i tennene fordi de nå blir brukt på en annen måte enn jeg gjorde da jeg hadde spenningen, og bare tygget på venstre side. Men denne ømheten er ikke plagsom, og kan ikke sammenlignes i det hele tatt med spenningen.
Kanskje tennene beveger seg litt, ettersom hvordan man bruker og belaster dem. I det minste har jeg en opplevelse av at det er slik. Så jeg har bedt Bruno og Gud om å korrigere tannposisjonen min, og forventer at den skal være sunn og helt normal.
Jeg er dypt takknemlig og glad for denne hjelpen og helbredelsen jeg har mottatt fra Gud gjennom Bruno Gröning. Jeg har også fått et mer levende og sterkere forhold til Gud. Jeg takker Gud daglig for at han sendte oss en så fantastisk hjelper og venn som Bruno Gröning. Og jeg takker Bruno for vennskapet, og for at han tok på seg oppdraget med å formidle den guddommelige kraften til resten av oss, hans yngre brødre og søstre underveis. Takk Bruno fordi vi gjenvinner vår tapte helse gjennom deg, og gjenoppretter den rette forbindelsen til Gud, vår himmelske Fader.
Lene Nielsen, Danmark