...................................................................................................................................................................

Helbredelse

I november 2017 kom en mann på ca. 50 år til Oslomøtet. Han hadde ødemer i begge bena, smerter, og problemer med å gå. Han hadde en alvorlig diagnose. Mannen forlot møtet etter en times tid og ble kjørt hjem, hvor han straks gikk og la seg.
Han stod opp igjen etter 37 timer(!) og da var hevelsene i bena hans borte, smertene i bena (og i kroppen) også.
Han var heller ikke støl etter å ha ligget så lenge i sengen.
Seks måneder tidligere hadde legen gitt ham 6-9 måneder igjen å leve.

Her er hans egne ord: Ja det var meget spesielt etter det første møtet, jeg lå rett ut i nærmere 37 timer - ingen drømmer, men jeg var langt borte, da jeg våknet var ødemene forsvunnet fra min kropp. Smertene i fingerleddene forsvant nå etter septembermøtet, det var som om noen blåste kald luft på de, da jeg satt rundt bordet - akkurat som når man var barn og hadde slått seg, og mor kom å blåste og så var det plutselig bedre, har opplevd 2 ganger å gå motsatt vei av hvor bilen står når jeg kommer ut av døren fra møtet, glad, litt fjern og bobler av energi - det er Bruno’s helbredende kraft som er i sving.

Ett år senere skriver han:
Fikk gledelig beskjed fra overlegen på sykehuset, han avslutter det hele, ingen vits at jeg kommer lengre til kontroll - det ser meget bra ut sa han, så han var i godt humør for første gang som jeg har sett. Endelig fri fra disse belastende kontrollene og den stadige påminnelsen... samt den tunge energien som hviler over det stedet. Jeg takker vår skaper Gud, læremesteren Jesus og Guds åndelige verktøy Bruno :-) for alt - Amen & amen.

Han fortsetter: Det var kritisk for 18 måneder siden,i følge legene - de ga meg 6-9 måneder igjen å leve, men det dveler jeg ikke mere ved. Det er et paradoks med disse legene - de skriver meg ut av spesialisthelsetjenesten på sykehuset og
friskmelder meg, samtidig sier de at jeg aldri vil bra igjen. Fastlegen sier at "det er meget uvanlig det som er med deg" og har sluppet meg "fri" for å si det sånn. De mener altså noe annet enn det de sier, og det må de, for jeg passer ikke inn i statistikken, eller i deres erfaring av hendelsesforløpet for min "tilstand". Paradokset deres ligger i det som kalles forutinntatt definisjon. Hvis legestanden forener skolemedisin med intuitiv/antroposofisk medisin, åndsvitenskap, gudommelig kraft og kvante-fysikk vil spontan helbredelser være helt naturlig.

...................................................................................................................................................................

Helbredelse av alvorlig ryggskade

Jeg tenkte at det kanskje ville være godt å fortelle om helbredelsen jeg opplevde etter et møte i Oslo i 2014
Den må gjerne deles med andre. Det er fortsatt nesten umulig å tro!

For endel år siden arbeidet jeg som politikonstabel i Polen. Jeg var i meget god form, og jeg hadde ingen helseproblemer. Men en dag hadde jeg et alvorlig uhell på jobben, og skadet ryggen min. Fra en dag til neste ble jeg en invalid. Jeg kunne overhodet ikke gå. Jeg lå noen måneder i sengen, meget deprimert. Jeg måtte ta flere smertestillende tabletter bare for å komme meg på toalettet. Legene sa til meg at den eneste muligheten for meg var en komplisert og risikofylt ryggoperasjon,
og hvis noe gikk galt, det var en risiko for at jeg aldri ville kunne gå igjen.I månedene som fulgte, mistet jeg jobben i politiet, og alle mine sparepenger gikk til alternativ behandling (kiropraktikk). Ryggen ble litt bedre, og jeg kunne til og med gå i noen minutter pr. dag.

En dag da jeg lå i sengen og lurte på hva jeg skulle gjøre, ringte broren min.
Han tilbød meg en seng hos ham til jeg fikk meg arbeid. Den gang bodde og arbeidet broren min i Oslo.
Jeg visste at jeg ikke ville komme til å finne en jobb i hjembyen min, der arbeidsledigheten var på 40%.
Så jeg pakket jeg tingene mine, og dro til Oslo. Men det var ikke lett der heller. Ryggen min var fortsatt smertefull.
Etter 5 måneder fikk jeg en vaskejobb, men på grunn av smertene måtte jeg si fra meg den jobben.
Litt senere fant jeg en jobb som avisbud. Det var 2 timers arbeid på kveldstid, da jeg leverte aviser til kunder.
Men fortsatt lå jeg for det meste til sengs, for at jeg skulle klare de to timene om kvelden.
En dag da jeg lå og hvilte i sengen, fant jeg din You Tube-video om Bruno Gröning. Historien om Bruno var så fascinerende, jeg leste alt jeg kunne komme over om ham, og jeg fant også informasjon om møtene i Oslo. Jeg gikk – litt skeptisk - til møtet. Jeg fikk innføring, og under møtet begynte jeg kjenne en brennende varme i begge håndflatene, og det kom smerter i hele kroppen. Jeg husker at det var vanskelig å sitte på stolen. Etter møtet hadde jeg så store smerter i ryggen at det
var svært vanskelig å reise seg, komme seg ut og av lokalet og inn i bilen. Den natten sov jeg som en stein, og jeg klarte ikke å gå på jobb neste dag.
Neste dag skjedde følgende: For første gang på flere år kjente jeg ingen smerter i kroppen da jeg våknet.
Jeg kunne ikke tro det. Jeg stod opp fra sengen, hoppet noen ganger – ingen smerter! Så tok jeg med meg hunden min ut i skogen, og begynte å løpe – ingen smerter. Hunden så merkelig på meg, den hadde aldri sett meg løpe før.
Ryggen var helbredet og har ikke voldt meg problemer siden!

Katarzyna

PS. Bruno har også hjulpet meg med mindre ting. Han hjelper nesten alltid. Hvis han ikke gjør det, tror jeg at det er noe vi skal lære, det er kanskje noe vi skal forstå før han kan hjelpe.

...................................................................................................................................................................

Helbredelse av rygg, astma, migrene og mere til!

Da den helbredende strøm begynte å komme inn i meg, fikk jeg en skarp smerte i ryggen og en virvel kom enda mer ut av plassering enn den pleide. Etter en kort stund gikk den på plass, og har siden hold seg der, det har også en annen ryggvirvel som vanligvis gikk ut av ledd mange ganger i løpet av dagen, og den har også holdt seg på plass siden!
Jeg hadde reguleringer i 2 dager, og nå kanjeg stå helt oppreist og puste bedre og dypere enn noen gang.
Jeg har også fått helbredelse for astma, allergi for kjemiske produkter, angst, PTSD, søvnløshet og migrene!
Og jeg har endelig klart å tilgi personer som har utsatt meg for overgrep. Jeg ble født med flere belastninger, og har alltid
trodd at jeg skulle få helbredelse, men jeg er fortsatt helt forbløffet, jeg hadde aldri drømt om at ryggen min kunne bli helt bra. Jeg er så takknemlig overfor Gud og Bruno. Jeg har fått en ny sjanse til å leve et godt liv, og ikke bare har jeg fått alle disse vidunderlige helbredelsene på kroppen, jeg har også klart å forlate et dårlig forhold med misbruk som har vart i mange år. Takk for din lille ebok!

Dawn. 2017

...................................................................................................................................................................

Helbredelse:

I forrige uke ba jeg om at gruppen skulle stille inn for Margaret, venninnen til min tante. På det tidspunktet hadde familien fått beskjed om at Margaret ikke forventes å få full bedring, og legene ba familien om å forberede seg på det verste.
Etter at vi var innstilt som gruppe sist onsdag, begynte Margaret å føle seg mye bedre, hun begynte å spise litt, og i helgen var hun opp av sengen og begynte å gå igjen. Jeg vet at Bruno og den helbredende kraft hjalp henne da vi alle innstilte på
Margaret i forrige uke. Kan du takke gruppen i kveld, takk. Takk også for at du organiserte fellesmøter online, det er virkelig fantastisk, de to hundene våre setter seg ned når vi tar frem laptop’en på onsdager. De legger seg, for de vet hva som skjer, det er en herlig rolig energi i huset vårt hver Onsdag kveld før møtet.

2013, Meave

...................................................................................................................................................................

Isjasen som forsvant

Jeg er veldig takknemlig for den fantastiske helbredelsen av isjias, som jeg fikk etter forrige møte.
Takk igjen for din veldig hyggelige og varme velkomst til konferansen, som jeg likte veldig godt.
Jeg må også fortelle deg at jeg personlig føler meg mye bedre siden min helbredelse. Jeg led av periodisk isjias som plaget meg hver gang jeg reiste meg. Nå er den forsvunnet!

27.3.13 Andrea

...................................................................................................................................................................

Bønnens kraft

Jeg hadde kreft og ble operert i mars 2007. Operasjonen gikk bra, og jeg føler meg fortsatt sunn og glad. Legen som utførte operasjonen, dr. E, var en mann jeg hadde stor tillit til de neste årene. Han var rolig, hyggelig og kanskje litt stille. Jeg fikk tillit til ham med en gang. Han virket energisk og levende. Etter operasjonen var jeg kort etter til kontroll på kontoret hans to ganger, og i slutten av april var jeg der igjen for ny kontroll. Denne gangen fant jeg at han var sliten og uten livskraft - det
var også noe ved øynene hans jeg la merke til, så jeg måtte se på ham flere ganger, og jeg lurte på hva det kunne være.
Legen var fornøyd med situasjonen min også denne gangen, og jeg fikk en ny avtale i august. Men jeg fikk aldri beskjeden. Jeg ringte sykehuset og spurte hvorfor. Så fikk jeg beskjed om at Dr. E hadde dødd i mai, tre uker etter at jeg var der.
Dette hadde kommet som et stort sjokk for hans kolleger og alle på sykehuset, og de hadde ikke klart å avgjøre alle detaljene for pasientene hans. Jeg fikk en ny avtale i september. Etter samtalen med sykehuset var jeg i sjokk, og jeg begynte å gråte. De neste dagene ba jeg for ham mange ganger.
Ved kontrollen i september ble jeg vist inn på det gamle kontoret til dr. E. Det var en spesiell opplevelse.
Jeg fortalte sykepleieren og legen der om hvordan jeg hadde funnet ut at han hadde forandret seg da jeg sist så ham i april. Og de fortalte meg at de hadde blitt veldig sjokkert da han plutselig døde, og de hadde følt stor sorg, men de hadde ikke lagt merke til forandringen i ham slik jeg og flere andre pasienter hadde gjort. Og det rare var; Jeg kunne fremdeles føle sorgen i veggene på hans gamle kontor.
Etter dette besøket følte jeg et behov for å be også for sykehusavdelingen og spesielt for legen og
sykepleieren. Jeg fortsatte å be for dr. E. Noen uker senere følte jeg så sterkt for Dr. E at jeg igjen gråt og ba.
Så fikk jeg denne rare følelsen, jeg så dr. E smilende og i sprudlende humør, og vinket som om han ville fortelle meg at nå var oppgaven min ferdig - han var på vei mot lyset. Jeg fikk en veldig god følelse inne i meg, og etter det har jeg bare sjelden tatt ham med i bønnene mine.
Jeg er dypt takknemlig for denne opplevelsen.

Randi Helga

...................................................................................................................................................................

Hjelp til å møte min far igjen

Jeg hadde ikke sett min far på over 25 år. Han hadde ikke lov til å komme ut av landet (et land i midtøsten) pga. politiske årsaker og Jeg turte heller ikke å reise dit. Jeg savnet min far og han savnet meg og barnebarnet (min sønn). Far var nokså gammel, og tiden gikk... Jeg ba Bruno om hjelp og veiledning for å treffe min far i dette livet.
Far søkte om pass igjen, og denne gangen fikk han det uten noen problemer. Han kjøpte seg flybillett til Tyrkia - nærmeste "utland". Men i landet jeg kommer fra, er det slik at selv om man får pass, er det ikke helt sikkert om man får lov å komme ut av landet. Neste fase blir flyplassen, der man blir sjekket mot en spesiell database. Min far sto på en av de listene på databasen. Men han gikk gjennom der også, uten noen problemer. I Tyrkia var vi sammen i en uke før han dro tilbake til
landet i Midtøsten, og vi dro tilbake til Norge. Han døde etter ca. en måned. For meg var det som en drøm.
Jeg er veldig takknemlig til Gud og Bruno - både for timingen og at det i hele tatt ble gjort mulig for oss.
Det skulle veldig mye til at alt gikk som det gikk.
I tilfellet du velger å fortelle dette videre, ville være fint om jeg og landet forblir anonyme. Du kan jo si ’et av landene i Midtøsten’ i stedet for navnet på landet. Tusen hjertelig takk for at du gjorde meg kjent med Bruno Grønning.
Varm klem!

Anonym

...................................................................................................................................................................

Jeg ble ledet

Jeg husker en påske for mange år siden, da vi hadde møtet i Oslogruppen en av påskedagene. Jeg visste ikke hva jeg skulle ha som tema for møtet, men jeg visste at jeg måtte si noe knyttet til påsken. Så jeg tok Bibelen og ba Bruno hjelpe meg.
Jeg åpnet bibelen tilfeldig, og leste der om Tomas som ba Jesus vise fram sårene sine for at han skulle tro at mannen foran ham virkelig var Jesus Kristus. Tomas måtte se det fysiske beviset for å tro. Nå hadde jeg temaet for Bruno-møtet:
At vi trenger å tro uten å ha materielle bevis. Det er ingenting som ikke kan skje.

Åse

...................................................................................................................................................................

Hjelp hos tannlegen

Jeg har blitt hjulpet av Bruno flere ganger. Jeg hadde murring i en tann, og gikk til tannlegen. Han så på røntgenbildet, og sa at det var betennelse og at han måtte rotfylle. Jeg ville ikke ha rotfylling, og mens han gjorde seg klar, tok jeg kontakt med Bruno og ba om hjelp. Tannlegen boret i 45 minutter uten å komme gjennom, og neste pasient ble bedt om å komme tilbake neste dag fordi dette tok mer tid enn beregnet. Til slutt ga han opp, han kunne ikke åpne tannen og gjøre det han hadde planlagt. Han sa at sånt kunne skje, men han satt veldig lenge og så på bildene, og assistenten hans, som hadde jobbet for ham i mange år, hadde aldri opplevd noe lignende.

Jeg opplevde også at det kom lys i en lampe som ikke hadde virket på mange måneder, og som jeg
hadde tenkt å kaste. Jeg ba om hjelp i en vanskelig politisk sak, der politikerne forstod konsekvensene i en sak før de skulle ta en avgjørelse. Da jeg kom hjem, tente jeg lampen, og den lyste fint. Jeg forsto at jeg hadde nådd frem hos mine tilhørere.

Vigdis

...................................................................................................................................................................

Bruno fulgte med på flyttelasset

Mitt aller første møte med Bruno Grøning var da jeg skulle betale for en vare i en eller annen butikk, husker ikke hvilken. Der sto en folder med foto av ansikt som jeg bare måtte se nærmere på. Folderen kunne man forsyne seg med, så det gjorde jeg. Da jeg kom hjem måtte jeg lese alt som sto der, men jeg tror ikke jeg oppfattet at man kunne ta kontakt med han nå, eller at han fortsatt hjelper.
Han hadde imidlertid noen øyne og en utstråling som gjorde et voldsomt inntrykk på meg, så jeg satte han opp mot en vase eller noe sånt på salongbordet mitt. Jeg tittet daglig på bildet av denne mannen, og syntes det var noe spesielt beroligende ved å se på han. Det var noe trygt og godt ved mannen på denne folderen. Etter en tid flyttet jeg til en annen leilighet og tenkte ikke noe mer på folderen. En dag etter etableringen i den nye leiligheten falt folderen med mannens bilde på ut av
noe som jeg holdt på pakke ut. Jeg gjenkjente bildet og tenkte; jaså, du ble med på flyttelasset du også. Han fikk igjen en plass mot en bok eller en vase. Mitt opphold i den nye leiligheten ble kortvarig, så jeg flyttet igjen.
Det samme skjedde igjen, nemlig at folderen med bildet av Bruno falt ut av et eller annet da jeg skulle åpne noe i den 3. leiligheten jeg nå hadde flyttet til. Jeg tenkte at dette ikke kunne være tilfeldig, så jeg begynte å søke på nettet etter flere opplysninger om denne mannen. På et tysk nettsted fikk jeg også se at det gikk an å kontakte en Slettvik i Danmark for å få flere opplysninger. Jeg tok kontakt og ble invitert av Åse til å delta på nettmøter og få mere informasjon om Bruno Grøning, som viste seg å ha vært en stor helbreder, og som også fortsatt etter sin død hjelper mennesker når de ber ham om det.
Gjett om jeg er forundret over at Bruno holdt seg fast i meg og ble med meg til nye bosteder og førte meg til en gruppe mennesker som jeg kan være sammen med og både på egen hånd og sammen med dem be ham om hjelp.
Ja, det er bare storartet, og den gamle folderen har fortsatt hedersplassen på salongbordet mitt selv om jeg har et stort bilde av han foran min pc.

Jeg snakker med ham daglig.

Grethe

...................................................................................................................................................................

Helbredelse av 40 år gammel migrene

Jeg var på alternativ-messen i Oslo i november 2002. Jeg husker at jeg var veldig sliten, og hadde brukt mye penger, så jeg satte meg ned for å hvile, drikke kaffe og spise litt. En dame ved siden av meg gjorde det samme, og sa: Dette var jamen dyrt. Jeg svarte bare: Her er det jo ikke noe som er gratis. En dame som satt på den andre siden utbrøt: Jo, i vestibylen er det gratis healing med Bruno Grøning. Jeg fant ut at det fikk jeg prøve selv om jeg ikke våget å håpe på fullstendig helbredelse av en meget plagsom 40 år gammel migrene. Den hadde tatt livskraften min, og alle penger jeg hadde til overs. Jeg hadde jo stadig forsøkt nye ting som hjalp litt, og så var det tilbake til det gamle. Jeg brukte flere forskjellige migrenemedisiner. Og de tar veldig på kroppen. Det er som om en blir spist opp innvendig.
Jeg gikk opp i vestibylen, fikk brosjyrer og tidspunkt for neste møte, som var 2.desember 2002. Jeg hadde ikke tid til mer da, men sørget for å kunne komme da, og lærte meg hvordan jeg skulleinnstille meg, og gjorde det hver morgen og kveld.
Jeg oppdaget at jeg ikke fikk flere migreneanfall, og tok derfor ikke sjansen på å slutte å innstille meg. Jeg syntes det var en billig forsikring.
Jeg lærte om reguleringer/utrenskninger, og da ba jeg om å slippe det, og heller la det gå litt langsommere. Jeg var så utkjørt at jeg følte jeg ikke kunne greie flere voldsomme smerter. Det ble ingen flere anfall, men sommeren 2003, et halvt år etter, var jeg litt uforsiktig og tok av meg solhatt og solbriller på badestranden og måtte ta en migrenetablett.
Det er den eneste jeg har tatt siden innføringen, og jeg har dem ikke lenger.

Må vel også nevne at jeg har hatt og har andre plager, delvis fordi jeg var så utslitt, og fordi fysisk helbredelse gjerne også krever en åndelig/menneskelig utvikling og forvandling. Jeg har også fått noe hjelp til dette, men det krever noen ganger tid. Og jeg føler at Bruno er en god støtte i hverdagen og hjelper meg med mye, også praktiske ting. Og jeg har faktisk aldri møtt noe som er så i harmoni med Kristi budskap.

Bjørg Valen

...................................................................................................................................................................

Bruno på bussen

For ca. 5-6 år siden hadde jeg en spesiell opplevelse på bussen. Det var kvelden og mørkt ute, og jeg møtte noen sterke øyne fra en mann da jeg gikk på bussen. Jeg satte meg på skrå bak ham, og øynene våre møttes i bussvinduet. Det var veldig direkte og personlig samtidig som det også var veldig upersonlig. Og jeg tror jeg glemte tiden litt. Jeg registrerte det halvlange krøllete håret i nakken. Jeg så vekk og husker ikke mer.
Da jeg kom hjem så jeg på bildet av Bruno og tenkte: Det må ha vært ham. Det var akkurat slik han så ut. Jeg så akkurat den samme profilen på et bilde av ham i en bok. Jeg hadde også et bilde av ham i front. Men det var som jeg så ham hele tiden i profil som jeg så ham på bussen. Jeg spurte senere en synsk om det var Bruno, hvilket jeg fikk bekreftet.

Bjørg Valen

Kommentar:

Gjennom mange år har mennesker fortalt meg at de har sett Bruno, samt hørt ham snakke. Jeg vet om mange forskjellige anledninger, fem av dem har funnet sted på messer i Oslo, Bergen og Bodø, og flere på våre månedlige møter i Oslo.
Han er blitt sett, hørt og følt. For eksempel: ”han gikk frem og tilbake foran oss, og så knelte han ned foran meg, og strøk flere ganger med hendene sine over mine håndflater. Jeg fikk veldig vondt i nyrene. Etterpå følte jeg meg så frisk, og har ikke hatt urinveisproblemer siden.” Andre har pekt på hvor han stod eller hvilken stol han satt på, og meddelt
meg etterpå hva han sa. De har alle vært troverdige mennesker som jeg ikke vil betvile, og det har vært meget sterke vitnemål.

Åse

...................................................................................................................................................................

Stopp blodet!

Her er en liten historie om hva Bruno kan gjøre når man ikke får tid til å tenke først. Min datter pleier å klippe klørne på hundene våre, og noen ganger treffer hun nerver slik at de blør. Sist hun klippet hundene, traff hun en nerve på kloen til en av hundene, og hun begynte som vanlig å blø veldig mye, det var blod overalt på gulvet der vi satt. Denne hunden blør alltid ekstremt mye og lenge når ulykken først er ute, og det tar lang tid før det stopper å blø.
Uten å tenke meg om utbryter jeg inne i meg: Stopp blodet Bruno! (med en bestemt stemme) Og blodet stoppet tvert!
Jeg rakk som sagt verken å tenke eller tvile, ordene bare datt ut av meg.
Vanligvis tviler jeg og tenker for mye i samme øyeblikk jeg ber om hjelp til noe, og da er det ikke alltid jeg ser resultater, men denne gangen datt ordene bare ut, uten noen tanker eller tvil, de bare kom, nesten som om de ble plantet i hodet mitt, og som ved et under kom det ikke en eneste dråpe blod etter at jeg ba ham stoppe blodet.
Det var kanskje ingen stor eller viktig ting jeg ba om, for hun ville jo ikke tatt noen skade av å blø en stund, men for meg var det helt utrolig at blodet stoppet da jeg sa dette inne i meg, for det viser oss virkelig hva Bruno er i stand til å gjøre hvis vi bare har tro og tillit og ikke tenker for mye! Det kom faktisk ikke en eneste bloddråpe etter at jeg ba ham hjelpe, og vanligvis er det blodspor i hele huset etter henne lenge etterpå, så jeg trodde nesten ikke at det var sant.
For meg handler dette veldig om tro og tillit, og forteller meg at hvis vi ikke tenker og tviler når vi ber Bruno om hjelp, så vil vi etter hvert se mer og mer av disse små undrene. Det jeg mener er viktig å få frem ved denne historien, er at vi må jobbe med å få mer tro og tillit, for det er utrolig viktig. Vi kan jo be Bruno om å hjelpe oss med det også, det gjør jeg i alle fall. Jeg har også merket meg at jeg får mer hjelp enn før, og det tror jeg kommer av at jeg begynner å få litt mer tro og tillit etter hvert som jeg ser at Bruno er veldig tilstede og hjelper, så nå har det viktigste for meg blitt å forsøke å ha mer tro og tillit, ikke tvile eller tenke for mye når jeg ber om hjelp, da får jeg også mye bedre resultater.

Jeg har vært avhengig av melkesjokolade og måtte ha en stor plate hver eneste dag, men en dag for noen måneder siden ba jeg Bruno om å hjelpe meg med dette, og siden jeg ba om hjelp, har ikke jeg spist en eneste melkesjokoladeplate, har ikke hatt noe behov for eller lyst på det heller (og det har aldri skjedd før). Dette er også som et lite under for meg, for jeg var virkelig avhengig. Jeg tror at grunnen til at han hjalp meg så raskt, var at jeg virkelig mente det da jeg ba ham om å hjelpe meg med å slutte, for det er også viktig at vi virkelig mener det når vi ber om hjelp til noe, vi må virkelig mene det innerst inne i sjelen, og ikke komme med halvhjertede bønner uten egentlig å virkelig mene det!

For en tid tilbake hadde jeg også vondt i en skulder/nakken, så jeg satte meg ned og innstilte meg for dette, og smerten slapp taket nesten med en gang. Er mye plaget med nakken pga. for mye PC-arbeide, og det er ikke alltid dette skjer når jeg ber om hjelp til meg selv, men den dagen skjedde det veldig raskt. Jeg er en liten tviler, men disse historiene har virkelig fått meg til å føle at Bruno er veldig tilstede for tiden. Det er ikke sånn at jeg tviler på at han hjelper andre når vi ber for dem, for det vet jeg han gjør, men heller det at jeg tviler mer på at jeg selv får hjelp når jeg ber om noe for meg selv, men nå er ikke tvilen like stor lenger.

Solfrid Solera

...................................................................................................................................................................

Hodepine

Jeg var i dyp sorg over en nær slektning som døde, jeg fikk influensa og følte meg elendig. Jeg fikk sterk hodepine og fikk ikke sove om kvelden. Da tok jeg et lite Bruno bilde og la på den plassen på hodet som verket. Etter litt flyttet verken til en annen plass på hodet og jeg flyttet Bruno bildet dit som var vondt. Dette skjedde noen ganger og til slutt var hodepinen borte. Jeg hadde ikke tatt smertestillende tabletter !Jeg fikk sove godt den natten.
Bruno hjelper!

Turid

...................................................................................................................................................................

Hunden Lola

Min lille, skjønne omplasseringshund, Lola, var nesten 9 år gammel da jeg fikk hente henne hjemfor drøyt 3 år siden.
Hun var da full av angst og hadde nervene omtrent utenpå. Hun hadde i det hele tatt et adferdsmønster som viste at hun ikke hadde hatt et godt hundeliv i tidligere år. Med masse kjærlighet, nærhet og god omsorg, forandret hun seg litt etter litt til å bli den trygge, glade og kontaktsøkende hunden hun er nå. Men det tok lang tid å oppnå denne endringen.
Mandag 8. oktober måtte hun få en liten narkose hos veterinæren, og hun kjente nok ingen smerte.
Den første natten etterpå var hun rolig. Men påfølgende natt ble jeg vekket av at hun hoppet opp iMsengen min og tråkket rundt og rundt oppå meg, mens hun ristet og skalv voldsomt, og gav fra segen sterk og spesiell lukt av angst. Uansett hva jeg gjorde for å trøste og roe henne, hjalp det ingen ting. Hun fortsatte å skjelve, og stirret vettskremt ut i rommet, som om hun så forferdelige vesener. Jeg følte meg så hjelpeløs fordi jeg ikke nådde inn til henne, uansett hva jeg gjorde. I min fortvilelse
henvendte jeg meg til Bruno: «Kjære Bruno! Du har sagt: Har du smerter, så kom til meg – og jeg vil bære dem for deg.
Og nå ber jeg deg inderlig om å gi Lola fred i sinnet.» Nesten i samme øyeblikk sluttet hun helt å skjelve. Hun hoppet ned på golvet og sprang inn til den faste plassen sin i sofahjørnet i stuen, der hun la seg godt til rette. Jeg hadde tuslet etter, og la et lite, lunt teppe over ryggen hennes. Men da sov hun allerede, med god og rolig pust.
Siden da har hun igjen vært den lille, glade og tillitsfulle Lola.
Nå har hun også fått et lite bilde av Bruno under seg på soveplassen sin.
«Takk, Gud, for den helbredende kraften, som din hjelper og ditt redskap, Bruno Grøning, formidler til oss!»

18.10.12 Bjørg B.

...................................................................................................................................................................

En artig hendelse

Vi har to sauer. For noen dager siden lå den ene svært nær et gjerde som er strømførende, så nær at den ville komme bort i gjerdet hvis hun snudde på hodet. Så sa jeg til den at den burde flytte seg og legge seg bak den andre sauen. Ingen reaksjon. Så henvendte jeg meg til Bruno og ba ham si det til henne. Det gikk femten sekunder, så reiste hun seg opp og la seg bak den andre sauen. Det gjorde inntrykk.

Camilla

...................................................................................................................................................................

Hjertesmerte

Jeg hadde gått og kjent på litt smerte i hjerteregionen, og de siste 4-5 dagene ganske ofte. En kveld jeg hadde lagt meg fikk jeg ikke sove. Jeg kjente smerter i brystet, og kunne ikke ligge på venstre side. Etter en times tid sendte jeg noen tanker til Bruno, og fortsatt å forsøke å sove, men det var bare mange forskjellige tanker. Men så kom jeg inn i en kort periode uten tanker, og plutselig kjente jeg strøm i korsryggen, den spredte seg oppover til maven og brystet. Det hele varte kanskje 20
sekunder. Smertene forsvant, etterpå sovnet jeg rolig inn. Neste morgen var det ingen smerter, og det har det heller ikke vært siden.

4.11.2012 Åse

...................................................................................................................................................................

Hjelp ved krampe

Tusen takk for bildene. Ett sitter på mitt skadede håndledd og lindrer smerten der. Så får jeg fortelle
samtidig at jeg nylig våknet altfor tidlig en morgen på grunn av en innmari leggkrampe. På nattbordet lå et lite Brunobilde, som jeg straks grep og la mot leggen. Krampen ga seg umiddelbart, og jeg fikk en god attpåsøvn.
Vidunderlig!

Hilsen Bjørg på Dokka.

...................................................................................................................................................................

Stygt fall på sykkel

29 august 2012 - en historie fra hverdagen. Fredag for litt over to uker siden falt jeg av sykkelen.
Brakk minst et ribben, bristet flere og stakk hull på lungen, så den ble forminsket med flere centimeter i omkrets.
Svimet av to ganger av ren smerte. Smerter jeg aldri før har kjent maken til.
Kom etter hvert til Fredrikstad sykehus, hvor de var veldig bekymret for meg. Tok bilder osv.
Jeg lå i sengen med store smerter, men klarte så vidt å ’konsentrere’ meg om å be Bruno om hjelp mot
smertene. Det gikk veldig bra. Smertene avtok veldig, og jeg fikk sove en god stund. Siste dag på sykehuset var søndag, så var det hjem og tilbake for nye bilder onsdag. De måtte gjøre noe hvis lungen ikke hadde blitt bedre da. Men jeg ba jo flere ganger til Bruno om hjelp, og fikk beskjed på sykehuset av nå var lungen helt fin. Brukte litt smertestillende i 3 dager, men trengte ikke mer. Nå sover jeg så godt som normalt, og gleder meg til å sykle igjen.
Takk Gud for den store hjelp gjennom Bruno.

Terje Larsen

...................................................................................................................................................................

Slankeoperasjon

Bruno er nå en utrolig hjelper. Han har gjort så mye for å hjelpe meg at det er helt utrolig. Jeg er skadet av operasjoner i føtter og knær, bl.a. med proteser som ble satt inn og tatt ut 3 ggr. i v. kne. Svære, smertefulle operasjoner og alt ble feil så jeg er rullestolpasient bl.a. når jeg skal ut å reise, uten å få erstatning, i hvert fall hittil. Jeg tror at Bruno vil hjelpe meg til å få erstatning. Mye tyder på at enkeltkonsultasjoner hos forskjellige leger vil gi advokaten min noe å føre for domstolen.
Det håper jeg, for jeg mistet også arbeidsinntekt i 12 år som følge av uførhet. I denne forbindelse og med lavt stoffskifte som jeg medisineres for, ble jo vekten for høy etterhvert.
Jeg fikk avslag på søknad om slankeoperasjon i 2007. Jeg er sikker på at det var Brunos kraft som virket da jeg plutselig, og på en merkelig måte fikk en beskjed på displayet på min pc om at de utfører slankeoperasjoner på Aleris i Oslo. Man kunne oppgi e-postadresse og tlf.nr. hvis man ønsket kontakt vedr. en slik operasjon.

Jeg visste jo at jeg var for gammel, men skrev likevel opp de ønskede opplysninger og påfølgende virkedag, som var mandag, ble jeg kontaktet. Jeg svarte da at jeg var veldig glad for å bli kontaktet, men at jeg nok var for gammel til en slik operasjon. Det ble svart at de ikke hadde noen aldersgrense og om jeg kunne komme til konsultasjon førstkommende torsdag. Ja, takk. sa jeg. Jeg dro til konsultasjon, og fikk tilbud om å bli operert mens jeg var der, slik at jeg kunne slippe å
reise den lange veien hjem, for så å komme tilbake. Jeg sa ja, og ble operert påfølgende mandag.
Operasjonen kostet 118.000 kr + reiser til kontroll, første gang etter3 mndr., deretter etter ett år.
Kosttilskudd, flere typer må tas hver dag resten av livet.
Jeg ringte til banken min, og fikk lån. Jeg fikk gjennomført gastric bypass mandagen etter første samtale i telefonen med teamet på slankeklinikken. Jeg har vært til en kontroll og skal i neste måned til ett-års kontroll. Jeg søkte kommunen i mai i fjor om å få dekket utgiftene til operasjonen, siden jeg ikke fikk den av kommunen da jeg søkte i 2007.
I dag, (etter 8 mnd.) fikk jeg brev om at jeg er innvilget å få dekket mine utgifter i forbindelse medoperasjonen.
Jeg har jo bedt om kraft fra Bruno i denne forbindelse.
Det er så mange ting som har skjedd etter at jeg kom i kontakt med Bruno at det kan ikke være
tilfeldig. Jeg overlater alt til han. Han vet hva jeg trenger. Og gir meg ting jeg trenger på en merkelig måte.
Jeg er så glad og takknemlig for Bruno og for disse nettmøtene med deg og de andre og ville fortelle om dette siden du har spurt om å få vite om vi har opplevd Bruno i våre liv.

Grethe

...................................................................................................................................................................

Her er en lille beretning om hjælp fra Bruno:

Min eksmand flyttede i en alder af 75 år til Sverige. Havde en drøm om at bo der, hvor vi i mange år havde haft en ødegård. Efter et års tid blev han svagelig og havde svært ved at klare det hele. Han var helt alene og kendte ikke nogen.
Min datter fortalte mig det, og jeg begyndte at indstille mig til Bruno og bad om hjælp til ham. Et lille stykke tid efter ringede min datter og sagde med meget negativ stemme: Ih, altså nu har far fået en hund, hvad mener du. Det viste sig, at han var kommet i snak med et ægtepar nede hos købmanden, og de havde brug for at hunden kunne være et sted om dagen. De blev enige om, at den kunne være hos ham. Der blev lavet en hundegård, og så havde han selskab om dagen. På den måde
skete det, at der kom nogen og så til ham hver dag og snakkede lidt med ham. Han blev glad af det.
Jeg sagde til min datter, som selv havde bedt mig indstille mig til Bruno, at det naturligvis var hjælpen der var kommet på den måde. NÅ JA, DET HAVDE JEG SLET IKKE FORESTILLET MIG, svarede hun.

Herrens veje er uransagelige.

Det er nogle år siden, og min eksmand er nu på den anden side og ligger på kirkegården i Hishult.

Alice Anthon, Danmark

...................................................................................................................................................................

Lerkeungene

Det var sommer, jeg var på tur langsmed veien for å hente naboens hund som jeg skulle lufte.
Jeg la meke til to lerker som hold et bare leven over meg, de skrek og skrek. Jeg lurte på hvorfor, det virket som de var sinte på meg. Da kom jeg til å kaste blikket mot bakken, og oppdaget at jeg ikke var alene – 5 små kyllingnøster spankulerte/løp langsmed føttene mine, jeg hadde nesten tråkket på dem. Jeg forsto straks at de var i fare, de hadde løpt hjemmefra, og det kunne jo komme en bil. Jeg ble redd, hva skulle jeg gjøre? Jeg tydde til min hjelper Bruno, ropte på ham og bad ham hjelpe fugleungene. Det gikk bare noen sekunder, så var de sporløst borte, og de to redde foreldrene deres sluttet å skrike, og jeg så at de landet ute i åkeren, sikkert gjenforent med sine små.

Åse

...................................................................................................................................................................

Hjelp med bilkjøring

Jeg skulle til møtet i Oslo, og hadde et godt stykke å kjøre. Da jeg ikke har kjørt særlig ofte i Oslo i de seneste årene, og det var rushtid, hadde jeg bestemt meg for å parkere bilen i en drabantby utenfor sentrum og ta trikken inn til Majorstua.
Men slik ble det ikke. Det var en regnfull dag, himmelen var helt grå, og da jeg kom fram til stedet der jeg hadde planlagt å parkere, var det ingen plass å oppdrive. Jeg klarte ikke å finne en annen løsning enn å dreie ut på motorveien igjen.
Da var det at jeg tok en prat med Bruno. ”Nå må du hjelpe meg, så jeg kommer trygt fram, og at jeg finner
parkeringsplass - som også et stort problem på Majorstua, hvor det er tett med både butikker og beboelseshus.
Svaret kom straks; ”Det går fint, ser du ikke solen skinner?”
Og i samme øyeblikk kom tre solstråler rett mot meg gjennom skyene!
Vel inne i det myldrende sentrum, ved det store krysset på Carls Berners plass, stod det et skilt;
”Obs: nytt kjøremønster”. Javel, tenkte jeg, hva kommer nå? Jeg lå i en fil som jeg ikke kunne komme ut av, det var tett med biler på alle sider. Da jeg kom fram til rundkjøringen, oppdaget jeg at jeg lå i feil fil, men som ved et under kom jeg meg lett gjennom og ut av rundkjøringen, og befant meg raskt i en roligere gate, og ingen hadde tutet på meg. Jeg forsøkte å gjenta i hukommelse hvordan jeg hadde kjørt, men det var ’ingen ting’ å hente.... Jeg takket og takket av hele mitt hjerte.
Det var svært mange biler, og det gikk langsomt videre. Jeg ville få knapt med tid til å forberede møtet, sette fram stoler osv. Og hvor skulle jeg parkere? Jeg tok enda en prat med Bruno, skjønt han ga meg straks en følelse av at det var helt unødvendig. Jeg kjørte helt fram til huset, og rett utenfor var det ikke en, nei TO parkeringsplasser - på rad - klare til meg. Jeg kjørte lykkelig på plass og tok meg tid til å takke en gang til.

Dette var en av mange andre situasjoner med stor hjelp i trafikken, her er en annen:
Jeg fikk en alvorlig skrens i en her i våres. Bilen stod plutselig på tvers etterat jeg kom ut av en rundkjøring, på vei hjem fra jobb. Det var mange biler i begge filer, og bilen fòr fram og tilbake 3 ganger, hvor den stod på tvers i kjørefeltet. Jeg ropte på Bruno, og bilen rettet seg opp, og jeg hadde ikke truffet noen andre. De øvrige bilene la avstand til meg – de hadde nok fått seg en alvorlig skrekk – og det hadde jeg også!! Jeg har senere kjørt forsiktig akkurat der, for man kan se at det er lappet med et lag svart asfalt, som blir veldig glatt i vått føre, og doseringen på veien er helt feil.
Nylig da jeg kom kjørende der, stod det to sykebiler der, da hadde det gått riktig galt .
Takk for hjelpen!

Åse

...................................................................................................................................................................

Potteplanten

For et år eller to siden kjøpte jeg en liten, broket potteplante, en Tradescantia -
og plantet den i en mellomstor terracottapotte .
Blomsterpotten med den i utgangspunktet ganske skralle planten, endte opp med å stå på et skap ved siden av sengen min og med utsikt over puten min.
Jeg hadde også noen bilder av Bruno Gröning, som jeg hadde skrevet ut og deretter laminert. Jeg plasserte noen av fotografiene mot siden av plantepotten, også med utsikt over puten min, mens jeg bestemte meg for hvordan de kunne brukes, og de har nå stått slik i omtrent et år.
Den lille, krypende planten hadde i utgangspunktet bare noen få bleke og falmede blader i toppen. Jeg sørget også for at blomsten hadde tilgang til rikelig med sterkt dagslys fra et stort vindu, bare ca. 30 cm unna.
Merkelig nok syntes planten imidlertid ikke å være interessert i det sterke sollyset fra vinduet. Faktisk virket planten min mye mer interessert i å komme så nær bildene av Bruno som mulig. For å oppnå dette har den lille planten bestemt seg for å vokse over siden av potten og nedover (vekk fra lyset) for å gjøre krav på det mørkere rommet, midt mellom potten og den tykke bunken med fotografier. Der klynger den seg tett men lykkelig og viser lite ønske om å spre seg mye lenger.
Blomsten har imidlertid ‘omfavnet’ bunken med A4-fotografier, og har til og med kjærlig strukket to vakre lange stilker med blader rundt begge sider av bildene. Bladene på disse to ‘armene’ er omtrent det dobbelte av den vanlige størrelsen for denne arten, (omtrent 50 til 60 millimeter) - og begge er fantastisk fargerike; og er veldig sterkt og levende markert også.
Det er klart for meg at planten aktivt absorberer store frekvenser av helbredende energier som sendes ut av disse fotografiene av Bruno, - og det er den viktigste næringen, dens interesse og ambisjon.
Bruno nevnte faktisk de bemerkelsesverdige utslippene av helbredende energier som han visste at fotografiene hans skulle gi, og han anbefalte at folk skulle bruke disse nyttige energiene som de ønsket.
Det er veldig lærerikt for meg å innse at den lille planten min på en eller annen måte kan forstå og svare på - de mystiske energiene som Bruno-fotografiene sender ut - og å se hvor enkelt og oppriktig den reagerer.
Jeg synes det er bemerkelsesverdig at planten ser ut til å foretrekke den 'guddommelige energien' som kommer ut fra disse bildene - til og med for sin 'normale og (visstnok) vitale diett av solstråling fra vinduet.
Denne erfaringen har inspirert meg til å prøve å plante stiklinger ved å plassere nye stiklinger på toppen av et laminert fotografi en periode. Jeg har prøvd å gjenopplive skadede og dehydrerte stiklinger, og vil prøve å øke plantehelsen og veksten på flere andre forskjellige måter i løpet av den nåværende vekstsesongen - den varmeste tiden i år (2021) - ved å bruke noen Bruno-fotografier som booster-agenter.

Jeg planlegger også å bruke energiene til fotografiene på noen frø og løker, for å undersøke helsen og spirehastigheten. Jeg vet at det har vært mange vellykkede helbredelser av plantesykdommer og til og med av avlinger angrepet av skadedyr ved hjelp av energiene som strømmer ut fra - eller gjennom - Bruno-fotografiene, og at disse ofte har blitt dokumentert som helbredelse av planter når de var i nærheten av bildene.
Bruno snakket ofte om å "gjenopprette guddommelig orden" i en syk eller plaget person, eller i et levende vesen, - en orden som ville drive ut skadelige og invaderende negative energier, rette opp eventuelle avvik, og vil deretter tillate og føre til en full og perfekt helbredelse.
Selve den guddommelige energien, som han kalte den, (Heilström eller Healing Stream) kan føre til akkurat denne typen helbredelsesresultat i en levende skapning. Bruno så det som sin oppgave på denne jorden, ikke å prøve å forårsake helbredende effekter ved seg selv - men for å lede den guddommelige energien som ble sendt til ham i overflod, i passende mengder og på riktig måte - til riktig (e) person (er).
Den guddommelig orden er den indre tegningen (blueprint) på perfekt helse, som vi alle er født med, og Bruno’s bruk av dette uttrykket viser hans bevissthet om den gudegitte 'malen for medfødt fullkommenhet', som hvert levende vesen inneholder i sin kjerne .
Bruno uttalte tydelig at 'intet menneske kan gjøre (helbredende) ting (som du ser her) - bare den guddommelige energien i seg selv kan gjøre disse tingene' ...
Våre små venner i planteriket ser ut til å vite om denne fantastiske energien allerede, og jeg tror det er sannsynlig at mange dyr også er veldig godt klar over det.
Et fotografi av Bruno Gröning fungerer på en unik og veldig kraftig måte som et vindu eller en portal som den himmelske, guddommelige helbredende energi vil strømme gjennom, og som vi alle kan motta og dra nytte av. Jeg oppfordrer alle til å eksperimentere og oppdage denne bemerkelsesverdige energien og muligheten, for seg selv og for deres eget velvære.

Hilsen Jack, England

...................................................................................................................................................................